KJERSTI MJØR

— Dette er en sårbar gruppe. Hvis skoletilbudet forsvinner, har disse elevene ingen alternativer, sier daglig leder Kristen Stormark ved Bergen Katedralskole, avdeling Kyrre.

Kyrre skole er ikke som andre videregående skoler. Her er det inntak hele året. Nye elever begynner hver uke, mens andre slutter - ofte for å komme tilbake etter en stund.

Noen har bare to timers undervisning i uken, andre har tjue. De færreste klarer å gjennomføre allmennfaglig studieretning på tre år, slik normen er. Ofte tar det dobbelt så lang tid.

Årsaken er at elevene på Kyrre skole sliter psykisk i perioder. De kan ha angst, depresjoner eller andre psykiske problemer, og alle går til behandling i psykiatrien.

- Det eneste tilbudet vi har

Hordaland fylkeskommune har i hovedsak finansieringsansvar for vidaregående opplæring for elever under 21 år, men har til nå tatt regningen også for de eldre elevene, som er i flertall på skolen. Nå frykter skolen at de som er «over aldersgrensen» mister tilbudet.

En styringsgruppe avklarer nå om fylkeskommunen har økonomisk ansvar også for de eldre elevene - eller om regningen skal sendes til stat eller kommune i fremtiden.

Svaret blir klart i løpet av 2005. Imens rår usikkerheten blant elever og lærere på Kyrre.

— Dette er det eneste tilbudet vi har. For meg har denne skolen vært veldig viktig, sier Tommy Mathisen (28) på bakerste benk.

Han var arbeidsledig, ryggoperert og hadde sitt å stri med, da psykologen foreslo at han kunne begynne på skole igjen.

— Egentlig var det helt uaktuelt. Når du blir syk, har du liten tro på at du kan særlig mye. Selvbildet blir ødelagt. Men her er det trygt. Vi er få i klassen, lærerne er motiverende og vi får individuell hjelp. Har du en dårlig dag, skjønner de andre det.

- En hånd å holde i

Tommy er ferdig til sommeren. Målet er å komme inn på lærerskolen til høsten. Nina Nordvik (28) har halvannet år igjen. Hennes drøm er å bli sosionom.

— Det er ingenting i veien med intelligensen, selv om man har psykiske problemer. Men for meg ville det vært uaktuelt å gå på skole, hvis jeg ikke kunne gå her. Jeg kan ikke gå i en stor klasse med mange elever. Uten denne skolen hadde jeg sittet hjemme, glodd i veggen og blitt enda sykere, sier hun.

Stadig flere elever penses inn til Kyrre skole via Oppfølgingstjenesten (OT) eller Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste (PPT), fordi de har falt ut av det ordinære skolesystemet. Elevene tar offentlig eksamen på linje med alle andre.

Skolen har 110 elever. I fjor gikk tolv elever ut fra skolen med generell studiekompetanse. Karaktermessig står Kyrre ikke tilbake for andre skoler. Tvert imot.

- Utfallet usikkert

— Det er viktig at politikerne skjønner at det ikke er gitt at alle skal klare videregående skole på tre år. Dette er et godt tilbud til elever som ikke har andre muligheter, sier daglig leder Kristen Stormark til BT.

— Vi er fleksible, og samarbeider tett med behandler og elev. På denne måten klarer vi å gi generell studiekompetanse til elever som ønsker det. Skjærer politikerne ned, undergraver de denne muligheten.

Fylkesvaraordfører Tom-Christer Nilsen (H) er leder i styringsgruppen «Program for økonomisk handlefridom», som skal vurdere finansieringsansvaret til fylkeskommunen.

— Denne gjennomgangen vi ta. Per i dag er utfallet usikkert, sier Nilsen.

— Hva skjer dersom det viser seg at fylkeskommunen ikke har ansvaret?

— Helt hypotetisk må vi da gå i dialog med de som skulle hatt ansvaret, svarer Nilsen.

— Er fremtiden usikker for disse skoleplassene?

— Det vil jeg ikke spekulere i. Disse elevene skal uansett få et tilbud.

EN ANNERLEDES SKOLE: - Denne skolen er for oss som i en periode trenger en hånd å holde i, sier elev Nina Nordvik (til v.) på Kyrre skole. Elevene her sliter i perioder med psykiske problemer, og bruker ofte lenger tid på å fullføre videregående. - Men her gir de ikke slipp på oss, sier Runar Botnevik (til h.). Nå frykter elever og lærere at de eldre elevene kan miste tilbudet. I midten Tommy Mathisen.<br/>Foto: MARITA AAREKOL