- Vi er skeptiske til at regjeringene ønsker å overlate kontrollen over nasjonale naturverdier til kommunene. Her må staten ha en hånd på rattet, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Fredag la regjeringen frem den såkalte oppgavemeldingen som foreslår hvilke oppgaver fremtidens sammenslåtte kommuner kan få. Meldingen innebærer at store ansvarsområder innenfor natur— og ressursforvaltning vil overføres til kommunene (se faktaboks).

- Vil kreve store overføringer

- Vi frykter flere alvorlige inngrep i naturen. Spesielt i mindre kommuner vil det bli en utfordring å håndtere interessekonflikten som oppstår mellom kjennskap og vennskap blant lokalpolitikere og næringslivet, sier Haltbrekken.

Han lurer på hvordan Sanners nye kommuner vil få økonomiske muskler til å ta vare på naturen.

- På nittitallet hadde Norge en ordning med statlig øremerking av tilskudd til miljøvernrådgivere i kommunene. Den ordningen er avskaffet, men skal vi ha et godt naturvern i Norge med en slik ansvarsfordeling regjeringen foreslår, må langt flere økonomiske ressurser stilles til kommunenes rådighet, sier Haltbrekken.

Spesielt motorisert ferdsel i naturen, opptar Naturvernforbundet.

- Regjeringen foretar en maktoverføring uten sidestykke. Vi er definitivt redd for at motorisert ferdsel vil skade det sårbare dyrelivet vinterstid, sier Haltbrekken.

- Skader lobbyistene

Det er klart at Naturvernforbundet må reagere på et slikt forslag, for med dagens fylkeskommuner er det for lett for interessegrupper å spille ut kommunen ved å appellere til fylket, mener Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

- Regjeringens forslag vil gjøre det langt vanskeligere for små interessegrupper å drive lobbyvirksomhet.

— Det blir færre ledd for dem å påvirke og langt vanskeligere å trenere avgjørelser i ulike instanser, sier han og påpeker at kommunereformen vil bli en seier for lokaldemokratiet.

Det kan ikke være slik at små interessegrupper skal seire over partiene som folk har stemt frem, sier professoren.

- Det vil bli langt mer demokratiske avgjørelser, og ikke like mange kaotiske stemmer som i dag. Samtidig er det jo trist for lobbynæringen, som har oppstått i fraværet av lokal makt.

- Må bli flere nivåer

Selv om det blir sammenslåingsbonanza, vil mange kommuner fortsatt bli for små for oppgavene regjeringen foreslår, mener Aarebrot.

- Tenk på Utsira for eksempel. Uansett hvor mange kommuner som slår seg sammen med Utsira, vil kommunen bli for liten.

Det må derfor forbli tre forvaltningsnivåer i Norge og noen større regioner, tror han.

- Senterpartiet argumenterer mot reformen ut fra at nærheten til lokalpolitikerne forsvinner. Som statsviter er jeg mer interessert i maktargumentet, at kommunevalget nå blir langt mer spennende ved at lokalpolitikerne virkelig får gjennomslag i saker som angår velgerne.

Det er grunn til å håpe på langt mer spennende kommunevalg hvis reformen går igjennom, sier han. - Det er klart at lokalpolitikere vil bry seg mer om arbeidsplasser enn naturvern. Slik får næringslivet mer gjennomslag, men er ikke det også demokrati, spør professoren.