— Saken med den døde kvinnen på Møhlenpris er et eksempel på saker vi frykter det blir flere av med felles nødnummer, sier Kari Schrøder Hansen, overlege ved Kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus.

19 år gamle Katrine Opsanger Ullestad ble funnet død i en tunnel på Møhlenpris, en uke etter at politiet ble varslet om den rusede kvinnen. Politiet rykket ikke ut.

- Godt samarbeid i dag

Regjeringen går nå inn for ett felles nødnummer i Norge - 112 - med felles nødmeldingssentraler for brann, helse og politi. Store deler av Helse-Norge har protestert heftig.

Også Schrøder Hansens overlegekollega Guttorm Brattebø, sjef for akuttmedisin, mener fellessentraler for nødmeldinger er feil spor å slå inn på.

— Det vil gå på bekostning av god helsehjelp. Dagens system med tre nødnummer er ikke perfekt, men bør heller videreutvikles enn å erstattes av ett felles nødnummer, sier Brattebø.

Både Brattebø og Schrøder Hansen er nøye med å presisere at de ikke kritiserer politiets håndtering av Møhlenpris-saken. De bruker den som eksempel på at henvendelser til nødetatene ofte kan være vanskelig å bedømme.

Akuttsjef Brattebø mener at dagens nødetater opplagt kan bli flinkere til å identifisere om et nødanrop er en politisak eller en helsesak, men han er livredd for å viske ut faggrensene.

- Folk er drillet

— Det beste er at politisaker går rett til politiet, og at helsesaker kommer direkte til 113. Folk i Norge er blitt drillet i årevis på de ulike nødnumrene. Og hvis noen ringer 112 og ideelt sett skulle ringt 113, så har vi et godt samarbeid i dag der slike samtaler overføres. Stor sett havner de på rett adresse, sier Brattebø.

Ifølge Brattebø er rundt tre firedeler av nødsentralhenvendelsene i dag helserelaterte, og kommer nesten uten unntak rett til 113. Han ser fellessentraler for helse, politi og brann som et unødvendig, forsinkende mellomledd i arbeidet med å få gitt riktig hjelp.

Brattebø viser til den felles nødsentralen i Danmark, som bemannes av operatører ansatt i Falck.

— Vedkommende skal først avgjøre om henvendelsen gjelder et oljeutslipp, en person med pusteproblemer eller en forbrytelse, før han setter telefonen videre eller kaller ut en ambulanse. Det er i seg selv riv ruskende galt at andre enn helsevesenet skal disponere helseressurser.

— For Bergens del har vi nok med å bli gode på å håndtere de 50.000 helserelaterte nødmeldingene som kommer til AMK-sentralen årlig. Da ønsker vi ikke en fellessentral som skal ta seg av og sile et stort antall andre henvendelser, sier Brattebø.

Tilbake til norsk modell

Akuttoverlegen trekker tilfreds frem at danskene nå går over til å drive sine akuttmedisinske vaktsentraler slik vi gjør det i Norge.

— En delegasjon fra Danmark var nylig på besøk for å se hvordan vi gjør det her.

Schrøder Hansen mener at kompetansen i en felles nødsentral nødvendigvis må bli dårligere enn det som er tilfellet med dagens norske tredeling.

— Selv om du bemanner en slik sentral med sykepleiere og politi, så er det fortsatt tilfeldig hvem du vil treffe på. En sykepleier vil ikke stille de rette spørsmålene i en politisak, og en politimann har ikke medisinsk kompetanse. Og det å få stilt de rette spørsmålene er jo avgjørende for å kunne yte rett hjelp.

Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet ble lagt frem den 9. mai. Her varslet regjeringen at den tar sikte på ett felles nødnummer. Samme dag sa justisminister Knut Storberget:

— Innføring av ett felles nødnummer vil være en forenkling for alle som skal melde om en nødsituasjon. Den som kommer i en nødsituasjon, slipper forvirring om hvilken etat og hvilket nødnummer som skal ringes.