- Politianalysen drar oss i retning av et hardere politi, sier Paul Larsson, som er professor ved Politihøgskolen og gjesteprofessor i politivitenskap ved Linnéuniversitetet i Växjö.

— Frekt av utvalget

I dag går høringsfristen ut for Politianalysen. Utvalget har blant annet foreslått å kutte dagens 27 politidistrikter til seks. For Vestlandet vil det bety ett politidistrikt som dekker Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. I tillegg skal en rekke lensmannskontorer slås sammen.

Utredningen bryter radikalt med tidligere prinsipper for norsk politi, mener Larsson.

- Disse grunnprinsippene har det vært bred enighet om, og de har ligger fast siden 1980. De innebærer at politiet skal være desentralisert, ha et sivilt preg og nærhet til publikum, og at de skal jobbe forebyggende. Det er en smule frekt av utvalget å bare hoppe bukk over dem, mener han.

I dag har politiet en rekke sivile oppgaver, som utstedelse av pass, registrering av asylsøkere, kontroll av skytevåpen og behandling av førerkort.

- Utvalget mener politiet må konsentrere seg om hovedoppgaven - å bekjempe kriminalitet. Hva er galt med det?

- Problemet er at hvis man snevrer inn oppgavene for mye, så står vi igjen med et politi som bare er «crime fighters». Det blir for mye oppmerksomhet om beredskap, enkeltepisoder og alvorlig kriminalitet. Utvalget skriver nesten ingenting om normalt politiarbeid og tilstedeværelse i lokalmiljøet, sier Larson.

Han viser til at folk ønsker politifolk de kan snakke med, som er imøtekommende og serviceinnstilte og som løser problemer med dialog. Ikke et militarisert politi som patruljerer med maskinpistol.

- Mangelfull forståelse

På flere punkter skiller politianalysen seg sterkt fra tidligere utredninger (se ovenfor). I 2008 mente Politidirektoratet at sivile oppgaver virket kriminalitetsforebyggende. I politianalysen heter det at det ikke finnes noen eksempler på dette.

- Utvalget har en mangelfull forståelse av forebygging. Mens det i dag er et prinsipp at hele politiet skal jobbe forebyggende, går utvalget inn for at dette skal være en spesialisert oppgave, sier Larsson.

Han mener det særlig er terrorangrepet 22. juli og Gjørv- rapporten som har gjort det mulig å sette i gang omorganiseringer som det tidligere ville vært vanskelig å få politisk gjennomslag for.

Også Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er kritisk.

- Da justisministeren satte ned utvalget, sa hun tydelig at norsk politi fortsatt skal være basert på modellen med et nærpoliti med sivilt preg. Men ordet «nærpoliti» nevnes ikke en eneste gang i analysen. Det er oppsiktsvekkende, sier direktør Erik Nadheim.

- Meningsløst

Han mener forslagene vil føre til redusert tillit til politiet i befolkningen.

- Politiet nyter langt større tillit i befolkningen i Norge enn i Sverige, og det henger sammen med at de i Norge har andre oppgaver enn bare rettshåndhevelse. Tillit skapes av kontakt, ikke av politibiler med sirener, sier Nadheim.

Arne Røksund, som har ledet utvalget, avviser kritikken.

- Vi anbefaler en tydeligere prioritering av politioppgavene. Vi vil styrke lensmannskontorene gjennom sammenslåinger og redusere lederelementer gjennom å slå sammen politidistrikter. Slik skapes mer lokal politikraft, sier Røksund.

- Grunntanken er at politiet skal komme når det er behov for dem. Vi har ikke opprettet politiet for å ta seg av pass og hittegods, sier han.