Er Adolph Bergs vei igjen i ferd med å gjøre seg fortjent til kallenavnet Chicago street, som gaten ble kalt på 1950— og 60-tallet?

— Man kan stille spørsmål ved hvor flinke bydelene er til å planlegge og ta med seg erfaring, sier politioverbetjent Svein Bjørn Losnegård.

— Landås-ungdom mener området er verre belastet enn andre bydeler i Bergen. - Foreldre vet ikke hvor gale det egentlig er her, sier en venninnegjeng BT traff på i går kveld.

På 1950 og -60 tallet slet Landås-området, Bergens første nye bydel, med store problemer og en av gatene, Adolph Bergs vei, ble kalt Chicago street.

Etter tiår med ro og en generasjon i aldring, har ungdomsproblemene i området Storetveit, Slettebakken, Adolph Bergs vei, Landås igjen økt.

Leder for forebyggende seksjon ved Bergen sentrum politistasjon, Svein Bjørn Losnegård, ser tendensen. Han er usikker på om kommunen har truffet ungdommen med tiltakene sine.

— Kulturkontoret har etablert massevis av flotte tiltak, men har de spurt ungdommene hva de ønsker? undrer politioverbetjenten.

Oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit (V) tror det handler om overgangsproblemer i Årstad bydel. Han frykter ikke et nytt Chicago.

— Ungdomsmiljøene endrer seg. Det er andre ting som er utfordringen i dag enn på 60-tallet. Vi har erfarne folk både i barnevern og oppvekstavdeling. Det vil alltid være dødperioder før ting går seg til, mener Tveit.

Ned i 9-10 årsalderen

Losnegård anslår at 50 til 70 ungdommer kan gå rundt i Årstad bydel en fredagskveld uten å ha noe spesielt å gjøre. Hovedtyngden av ungdommene er i aldersgruppen 16-18 år.

— Så har vi noen mellom 18 og 21 år som ikke er kommet videre i livene sine, og har havnet inn i kriminalitet. Jenter holder seg ofte med de litt eldre ungdommene fordi det letter tilgangen på rus. Vi ser også «rekruttene» på 9-10 år som kikker på de eldre. De er i risikoalderen, og jeg ber foreldre være på vakt, sier Losnegård.

Han anslår 95 prosent av rusen i miljøet til å være alkohol.

Fast patruljebil i området

Losnegård sier politiet mer eller mindre fast har hatt en patruljebil i området siden mai, men presiserer at politiet ikke kan løse problemet alene. Ifølge politioverbetjenten har nedleggingen av bydelsadministrasjonene i sommer gjort at politiet ikke vet hvem de skal forholde seg til når det gjelder samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak.

— Det hjelper ikke hvor mye vi setter inn av politi hvis ingen gjør noe med den andre biten. Før hadde vi faste folk vi ringte til for idéutveksling. Plutselig var de vekke. Nå har vi mistet helt oversikten, sier Losnegård.

Han mener det ikke er riktig å bruke begrepet «gjenger» om nettverkene av ungdommer i Årstad bydel.

Rastløse og uten hjem

— Vår definisjon av «gjeng» er at det er en organisert enhet som har leder og nestleder. Ungdommen vi har hatt problemer med i Årstad ser vi på som uorganisert, rastløs ungdom. Noen har rusproblemer, noen har ikke et hjem å gå til, og noe er asylsøkerungdom som etter mitt syn ikke er tatt godt nok vare på, sier han.

Losnegård peker på fordelingen til skolene som én forklaring på hvordan ungdomsnettverkene oppstår.

— Vi har ungdom fra Nesttun, Bønes Kaland og Landås som går på Storetveit skole sammen. Denne skolen har vært utsatt for omfattende hærverk i form av tagging. Det oppstår grupperinger fra de ulike bydelene og de samles gjerne i helgene. Slik har det jo alltid vært, men det er viktig at vi ikke setter oss ned og ler av det, sier han.

Tveit erkjenner problemer

Byråd Hans-Carl Tveit lover at oppvekstavdelingen skal samarbeide med politiet for å kartlegge utviklingen i Årstad bydel.

Tveit medgir at det har vært problemer med samordningen av de kriminalitetsforebyggende tiltakene etter at bydelsadministrasjonene ble lagt ned. Han lover bedring.

— Oppvekstetaten har nå gitt beskjed om at oppvekstrådgiveren i bydelen skal ta koordineringsansvaret. Det har allerede vært møte i noen av bydelene, og jeg har forstått at et møte i Årstad bydel er nær forestående, sier byråden for skole og oppvekst.

Tveit mener det alltid vil forekomme at ungdommer fra ulike lokalmiljøer møtes på ungdomsskolen, og at det er en utfordring for ledelsen ved skolene.

VERRE ENN ANDRE STEDER: Landås-jentene (bak f.v.) Isabella Furubotn (16), Lise Johannessen (17,) Maren Helle Riise (15), Mari Minde (17) (foran t.v), og Silje Madsen (15) er enige om at det er verre tilstander på Landås enn i andre bydeler i Bergen.<br/>FOTO: EIRIK BREKKE