— Alle fortjener en ny sjanse, også de som sitter i fengsel. Men at de legger det midt blant folk forstår jeg ikke.

Det sa nestleder Inger-Lise Simonsvik i Gravdal vel til BT da beboerne i området fikk vite at det skulle åpnes en såkalt overgangsbolig for straffedømte i nabolaget.

— Fangene vil kunne se rett inn i stuen min, og det er ingen god følelse, sa en beboer på et informasjonsmøte like før åpningen.

Det var i 2006. Siden den gang har pipen fått en annen lyd.

I dag har Lyderhorn overgangsbolig vært i drift i to år. Beboerne har hver sin hybel, og går hver dag på skole eller jobb. De har selv ansvar for å handle inn det de trenger, og for å holde orden både på sin egen hybel og i uteområdet rundt boligen.

Vanskelig start

Til tross for at naboskapet fikk en verst mulig start, lever de straffedømte og naboene nå i fred og fordragelighet, ifølge Simonsvik.

— Det har gått langt bedre enn jeg tror de fleste hadde turt å håpe på. På mange måter kan det kalles en naboidyll, sier hun.

Velforeningsnestlederen mener det var mangelen på informasjon som skapte uro før overgangsboligen åpnet.

— Det som var uheldig, var at dette ble tredd nedover hodet på folk midt i ferien. Vi fikk ikke vite noe før vi leste om det i avisen. Dermed ble stemningen unødvendig negativ. Det var mye usikkerhet, folk visste ikke hva de gikk til. Det gikk mange rykter, sier Simonsvik.

Må fungere i nærmiljøet

Daglig leder Siri Fjørtoft og de ansatte ved Lyderhorn overgangsbolig har bevisst arbeidet med å få et godt forhold til naboene.

— Vi fikk en brutal start på informasjonsmøtene som ble holdt. Men kanskje var det godt at det ble slik, for da fikk vi tatt opp ting med én gang, sier hun.

Ett av kravene som stilles til beboerne ved overgangsboligen, er at de skal opptre ordentlig i møte med naboene.

— En viktig del av det å komme tilbake til samfunnet, er å kunne fungere i nærmiljøet sitt, sier Fjørtoft.

Flere av beboerne slår da også jevnlig av en prat med naboene.

— Det er nok også med på å ufarliggjøre oss, naboene ser at dette ikke er noe skummelt, sier Fjørtoft.

I tillegg til tilfeldige samtaler over hagegjerdene har enkelte naboer vært på besøk i overgangsboligen.

— Vi har invitert til kaffebesøk. Og vi har understreket at de bare må ringe hvis det er noe de lurer på, sier Fjørtoft.

Jubileumsfest

Da overgangsboligen fylte ett år i fjor høst, ble det feiret med garasjefest. Også her var naboer på plass.

— Det var veldig koselig, med eget husorkester, kaffe og kaker. Bare synd at været var litt surt, sier Simonsvik.

I løpet av de to årene som er gått, har ikke velforeningen fått en eneste klage.

— Hva alle naboene tenker, vet jeg selvfølgelig ikke. Men velforeningen har ikke fått noen negative reaksjoner. Og det er ofte oss folk henvender seg til hvis det skulle være noe, sier Simonsvik.

Hun mener boligområdet på enkelte felt til og med er blitt bedre etter at overgangsboligen åpnet.

— De holder for eksempel veldig god orden rundt seg. Det er blitt mye penere der enn det var før. Og det er nok mye annet som kunne kommet på den eiendommen som kunne vært verre - som et hybelhus. Det er så streng kontroll der slik det er nå, at vi vet at ting går ordentlig for seg, sier Simonsvik.

Høvik, Tor Høvik, Tor
Bergens Tidende