Torghandlerne er enig i mesteparten av kritikken Johan Fredrik Kroepelien i Torgets Venner kom med i gårsdagens BT, bortsett fra konklusjonen: De vil ikke tilbake til den gamle ordningen med kommunal drift av Torget.

Kjetil Sørensen, Arnfinn Djukastein, Arne Lyngbø, Ragnar Fjellskål og Tom Rørnes er samstemte:

— Ordfører Herman Friele og byrådene Henning Warloe og Lisbeth Iversen er positive til Torget og ønsker å rydde opp, de har til og med bevilget 15 millioner kroner, men det tar altfor lang tid før de gode tankene blir gjennomført. Etter vår faste overbevisning skyldes det propper i Planavdelingen som forsinker hele prosessen. Det er så forbanna irriterende, sier de fem torghandlerne.

— Hvem er disse «proppene»?

— Vi vil helst ikke komme med navn nå, men det er flere.

Pulverisert ansvar

— Hvorfor vil dere slippe kommunal drift av Torget, slik flertallet i bystyret antyder kan være en løsning for å komme videre?

— Det var den ordningen Torget ble drevet etter i alle år like til 1999, og det fungerte dårlig. Da var virkelig ansvaret pulverisert, og vi måtte forholde oss til tre forskjellige «vesener». Vi ble sendt fra den ene til den andre, og ingen tok ansvar. Hvis vi får det tilbake, ser vi for oss den sikre død for Torget. Nå har vi én organisasjon å forholde oss til, og selv om ikke alt er perfekt, er det likevel mye bedre, mener Fjellskål & co.

Torghandlerne kan gjerne være med på å diskutere en annen driftsform, men «for guds skyld», ikke kommunal drift.

I dag eier kommunen 51 prosent av Torget AS, og sitter med fire av de syv styremedlemmene. Torghandlerne har to. De fire kommunale er politisk oppnevnt, og har etter torghandlernes oppfatning ikke tilstrekkelig kunnskap om det å drifte en markedsplass som Torget.

— Politikerne er altfor redde for å gjøre feil, derfor er det bedre å sitte stille. Vi trenger noen som virkelig har vilje og guts til å ta avgjørelser, sier torghandlerne.

De er opptatt av at synspunktene deres kommer frem for byens befolkning før bystyremøtet 27. mars, da opinionen trolig vil stemme ned byrådets forslag om å beholde dagens organisasjonsform i ytterligere fem år. Opposisjonen antyder i stedet en kommunal driftsform.

«Vi blir motarbeidet»

— Det er null rekruttering, og det er ikke rart. Forslagene vi kommer med blir trenert, og planavdelingens håpløse utspill blir gjentatt gang på gang. Det er så utrolig fortvilende. Vi kommer jo ingen vei på den måten. Se bare på blomsterhandlerne. Nå er det to igjen, begge er pensjonister, og de vil de plassere ut på Strandkaien, bort i vinterskyggen. Vi har én grønnsakshandler, se på bilen hennes. Går det an å drive butikk fra den? Om lørdagen er det to frukthandlere. Og fiskehandlerne sliter.

— Hva er det dere vil?

— Vi har påpekt det gang på gang. Skal Torget overleve er vi nødt til å sikre oss at vi også har vinterhandel. Til det trenger vi et overbygget, oppvarmet vintertorg av glass i le av Zachariasbryggen som gir oss muligheten til å tilby kvalitet og mangfold. Det trenger ikke være stort, og det kan åpnes opp om sommeren. Vi har lagt frem forslag og tegninger, men noen nekter å forstå at vi trenger en viss grad av faste installasjoner.

— Proppene tviholder på det eldgamle prinsippet om åpne arealer og myldreplasser, men da kan de bare glemme vinterhandel. Det er ingen lenger som orker slike arbeidsforhold vi har nå.

Private inn

Torghandlernes håp er at Fisketorget skal bli landets utstillingsvindu for norsk fiskerinæring.

— Da trenger vi noen som vil satse, som har visjoner, engasjement, kunnskaper, midler og kraft. Mange av oss er seriøse, vi vil satse tid og penger på kvalitet, men vi kan ikke lage gull av gråstein. Torget AS har et budsjett på fire millioner, det blir for lite.

Torghandlerne har vært i London og fikk oppleve et privatdrevet torg der. De ble imponert. Sammenliknet med sine og kundenes forhold kan de bare grine.

ENIGE TIL DOVRE FALLER: Fra venstre torghandlerne Kjetil Sørensen, Arnfinn Djukastein, Arne Lyngbø, Ragnar Fjellskål og Tom Rørnes. FOTO: ØYVIND ASK