Av Gro Nylander, fødselslege dr. med. og forfatter

En far skriver i BT 17. juni 2006 et innlegg han kaller Full pupp. Det er fullt av negative uttrykk om oss som arbeider med amming. Påstandene faller på sin egen urimelighet. Det er to grunner til jeg likevel svarer: Han står i fare for å villede folk flest når det gjelder forskning, og han rammer mange dyktige og omsorgsfulle mennesker.

Å rette baker for smed. Han lar sin forståelige frustrasjon over en tøff start og et slitsomt halvår med baby blomstre med dikterisk frihet. Hans barn skriker «i dødsangst» – daglig og i timevis. Han angriper helsepersonell som gjør sitt beste for at flest mulig kvinner skal få til ammingen med minst mulig besvær. Visst finnes det hjelpere som er dårlig oppdatert. Men selv med den beste hjelp vil det alltid være kvinner som strever, og enkelte som ikke kan eller skal amme. De trenger full støtte og hjelp til eventuelt å avslutte. Slike mødre er ofte svært lei seg.

Som fanden leser bibelen? Derfor prøver jeg å trøste dem i boken «Mamma for første gang», som han også går løs på. Han harselerer med min forsikring der om at det går bra uten morsmelk også, i Norge i dag. Pussig, for ellers uttrykker nettopp foreldre som må gi spedbarnet sitt flaske takknemlighet over dette. Sist i www.flaskeposten.no, startet av mødre som har strevd med ammingen og (delvis) endt opp med flaske. De omtaler denne boken som det eneste stedet der de fant gode råd om flaskemating. Men skribenten har mer å utsette på boken, blant annet at nesten halvparten handler om amming. Ja, den gjør det, om den optimale starten, om hva man kan gjøre når det beste ikke er mulig, om løsning på de vanligste problemene, om hva som går i melken, men også om kvinnekroppen etter fødselen, trim, sex, de slitsomme nettene, barnets utvikling, hvorfor spedbarn skriker, og faktisk det å være pappa det første halvåret. Han klager over at pappa ikke får virkelig kontakt med et brystbarn. Utallige unge norske fedre er glitrende eksempler på det motsatte

Solid forskning. Han går også løs på det han kaller «syltynn vitenskap». «Mamma for første gang» er en populærvitenskapelig bok, men den er forskningsbasert, noe som tydelig fremgår. Han refererer til nøktern kunnskap som om det er noe «amme-nazistene» har funnet på. Bare et par eksempler: Gro N. påstår at barn som har fått morsmelk skårer litt høyere på IQ-tester. Ja, de gjør det. En anelse bedre hjerneutvikling hos morsmelkernærte barn anses i dag som sikkert bevist. Det er konklusjonen til bl.a. den amerikanske barnelegeforeningen som i 2005 publiserte et Policy document med 216 vitenskapelige referanser, om fordelene ved morsmelk. Men i min bok understreker jeg også at for de fleste spiller 5-10 IQ-poeng fra eller til minimal rolle, det er viktigere hvordan vi bruker den intelligensen vi har. Et annet eksempel av dem han harselerer med: Amming forebygger brystkreft. Også dette er et faktum. Data fra 47 studier i 30 land viser at jo lenger amming, desto mindre brystkreft. Risikoen faller med 4,3% for hvert år kvinnen har ammet. Og ekstra viktig: det ser i hovedsak ut til å gjelde brystkreft hos yngre kvinner, med avhengige barn og mange ulevde år. Tilsvarende dokumentasjon finnes for hvert eneste av eksemplene han trekker frem. Faktisk er morsmelk nå et så hett tema at selv EU har laget en handlingsplan for å øke ammingen.

Kompetanse må til. Visst er det sårt å ikke kunne amme barnet sitt. De fleste kan hjelpes, men det krever kunnskap. Det er en av grunnene til at Norge nå har et Nasjonalt kompetansesenter for amming. Vi arbeider bl.a. med utdanning innen ammeveiledning, med stor vekt på kunnskap og støtte, på aldri å presse. For mange norske kvinner ammer fortsatt med for mye «blod, svette og tårer». Ikke desto mindre viser statistikken at de aller, aller fleste mødre er positive til ammingen, selv når det har vært problemer underveis, og at fars støtte er viktig. I tillegg til helsepersonell gjør mødrene i Ammehjelpen en fabelaktig innsats, frivillig, gratis, i tillegg til egne barn og jobb. Derfor blir jeg rasende på vegne av alle dem som står på daglig for å hjelpe nybakte mødre med å få til ammingen.

Personlig kan jeg trøste meg med positiv oppmerksomhet, terningkast seks og udelt gode anmeldelser av «Mamma for første gang», samt takkebrev fra mange unge foreldre. I løpet av få år er den trykket i ni oppdaterte opplag i Norge, og finnes på syv språk. Så bare elendig kan den vel ikke være?

Godt nok! Vi får ikke alltid til det optimale, verken for oss selv eller barna våre. Vi får gjøre så godt vi kan. Å underslå kunnskap som kan motivere til amming, for at noen ikke skal bli lei seg, er neppe den riktige veien å gå. Det finnes for eksempel mye forskning som viser at det er bra for småbarn å være sammen med faren sin. Skal slik forskning hemmeligholdes fordi det faktisk er mange kvinner som er alenemødre? Eller skal vi være enige om at det er greit å få del i ny kunnskap, så får vi hver især gjøre så godt vi kan. Det er vanligvis mer enn godt nok!

Kilder:

American Academy of Pediatrics. Breastfeeding and the Use of Human Milk. Pediatrics, 2005 Feb;115(2).

Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer. Lancet 2002,360, 9328.