– Han spiser så mange epler at eg kaller han eplekjekk, sier Vibeke Sandstø med en liten latter og stikker hendene dypt i sjåførbukslommene.
Formiddagens rundtur med skolefruktleveranser gikk i en fei. Bestillingslistene har fortsatt preg av sesongstart og stille. Derfor kan skolefruktens faste sjåfør unne seg noen minutters preik og hygge neste forsendelse rulles ut.
Telle, telle skolefrukt
– Vi begynte 1. november 2004, kommer det raskt og presist fra Per Christian Haugom.
Per Christian er et oppkomme av tall og datoer – en god egenskap å ha med seg i denne jobben, som handler om å plukke riktig antall frukt til de 25 skolene i bergensområdet som deltar i skolefruktordningen.
Utstyrt med hvite hansker og flotte røde og blå forkler teller Per Christian, Anders Lunde og Liv Hege Bertelsen bananer, epler og klementiner, før de stikker merkelapper på kassene. Riktig antall i kassen og riktig navn på hver kasse. Pluss 10 prosent til erstatning for de eksemplarene som underveis blir nesten uspiselige.
Arbeidsleder Tor Inge Pedersen hjelper til med prosentregningen og finner frem navnelapper, skriver lister, planlegger og oppmuntrer.
Tar gjerne mer
Forkastet frukt blir pent plassert borte på en kjøkkenbenk. To halvsvarte bananer, noen epler og pærer med stygge flekker. Ikke noe å servere skoleungene, men greit nok til litt pausemat mellom slagene. Nok til både den eplekjekke og kollegene.
I lokalet henger en frisk lukt av ferske varer.
Skolefrukten har vist seg som et ypperlig forretningsområde for Nordnes Verksteder, som har 45 varige tilrettelagte arbeidsplasser.
Pakkingen skjer på oppdrag fra Bama. All kontakt med skolene, papirarbeid og bestillinger tar Bama seg av. Frukten på Nordnes Verksteder står for tellingen, pakkingen og selve utkjøringen.
– En veldig god inntektskilde, sier arbeidsleder Pedersen fornøyd. Han ser gjerne at flere skoler melder seg på.
Mannen druknet!
Frukt-suksessen i Industrihuset på Møhlenpris har skapt forventninger om mer i lønningsposen. Gjengen på Frukten får ikke egentlig lønn, men oppmuntringspenger for iver og oppmøte.
Oppe på sjefens kontor står en glassvase med en liten mann oppi. Den fylles med bønner i takt med verkstedets inntekter. På julesamlingen 22. desember fikk staben med egne øyne se at mannen i glasset hadde druknet!
– Og nå venter dere på resultatet av drukningen?
– Nei! Liv Hege ler og rister på hodet:
– Vi venter på neste lønning!
