Det er natt i Bergen by, en person blir slått ned og du prøver desperat å få kontakt med politiet.

Men hvor stor tiltro har du til at du får den hjelpen du trenger?

62 prosent er svaret, ifølge en meningsmåling Respons Analyse har gjennomført for Bergens Tidende.

Eller rettere: 12 prosent av bergenserne sier at de har svært stor tiltro til at politiet vil hjelpe, 50 prosent ganske stor. 12 prosent svarer ganske liten eller svært liten tiltro.

Rød-grønt mot blått

Men ifølge meningsmålingen, gjort i Bergen kommune, er det store tillitsforskjeller etter dine politiske sympatier:

Av SVs og KrFs velgere, svarer over 80 prosent at de har tillit. Blant Frps velgere, er det tilsvarende tallet 31 prosent i meningsmålingen, mens også Høyres velgere har mindre tiltro enn snittet.

Selv justert for feilmarginer, er forskjellene store mellom de rød-grønne partiene og de to blå.

— Oppsiktsvekkende, sier Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk.

Kommisjonen som nådde

Det UiB-valgforskeren synes er oppsiktsvekkende, er hvordan velgerne til et tradisjonelt politiskeptisk parti som SV har tiltro til politiet – mens velgerne til Frp, et parti som alltid har ønsket langt større ressurser til politiet, ikke har det.

— I normale tider skulle du tenkt at det er omvendt. Etter 22. juli-kommisjonen, tror jeg svarene egentlig handler om beredskap, sier Aarebrot.

Han forklarer det med at 22. juli-kommisjonens granskning har nådd langt ned i folkedypet – langt mer enn andre tilsvarende offentlige utredninger. I kommisjonens rapport fikk politiet som institusjon korreks for ikke å ha høy nok beredskap og for ikke å utnytte ressursene de har godt nok.

— Min teori er at høyresidens velgere mener politiet ikke har nok ressurser, mens rød-grønne velgere trolig vil tenke seg at politiet er på vei til å rette opp inntrykket.

Yngste og eldste

Hordaland politidistrikt har ikke ønsket å kommentere undersøkelsen, utover at det gjennomsnittstallet for publikums tiltro stemmer overens med politiets egen innbyggerundersøkelse.

Dette er to andre hovedtendenser:

Menn har mindre tiltro enn kvinner til politiet. 22 prosent av mennene svarer at de har liten tillit, mot 9 prosent av kvinnene.

De yngste og de eldste har mest tiltro. Det er små forskjeller, men de under 30 år og dem over 60 har størst tiltro – med 45-60-åringene som de minst tillitsfulle.

Andre variabler, som inntekt, utdanning eller bosted innad i Bergen, gir ingen store forskjeller.

— Stabilt høy tillit

Ved Politihøgskolen kaller Jon Strype de politiske forskjellene interessante. Høgskolen har ikke selv forsket på velgerforskjeller, men kommer til å se på det.

— Det kan være slik at høyresiden, og kanskje særlig Frp, har velgere som mener at politiet trenger flere ressurser for å løse oppgavene sine. Da er disse velgerne også kanskje mest skeptiske til om politiet rykker ut ved behov, når de mener at politiet har for lite ressurser i dag.

Strype forsker på politiets tillit og omdømme. Han kaller tilliten til norsk politi "forbløffende stabil", både før og etter terrorangrepet 22. juli.

— Vi ser en stabilt høy tillit, sier førsteamanuensen. Han peker på hvordan folks tillit til alle samfunnsinstitusjoner økte i etterkant av 22. juli.

— Og det vi har sett, er at nesten uansett hvor mye kritikk politiet får, så gjenspeiles ikke det i noe man kan kalle et tillitsfall, sier Strype.