KARI PEDERSEN

Det kom frem da bystyrets finanskomité i går diskuterte forslaget om å øke boligsonetakstene. Byrådet vil skru opp prisene til nivå med Trondheim og samtidig la pengene dekke kommunens underskudd.

På siste punkt får byrådet medhold. Byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF, pluss Pensjonistpartiet, støttet et forslag fra Frp om at pengene etter 2003 skal i bykassen. Det utgjør 10 millioner kroner.

Men byrådet får ikke flertall for å øke boligsonesatsene med opptil 70 prosent — fra dagens 130 kroner til 217 kroner måneden.

Ap er villig til å øke satsene noe, men vil vente med det til budsjettet for 2005 skal vedtas. Det samme vil SV, mens RV sier nei til avgiftsøkning.

Frp, Pp og byrådspartiene er enige om å fastsette satsene ut fra selvkost - uten å si nærmere hva som ligger i det.

Boligsonetakstene vil med andre ord øke, men ikke fra 1. mai og neppe så mye som byrådet la opp til.

Det var en nokså uvanlig skattedebatt som utspant seg i finanskomiteen i går.

— Vi er skeptisk til å bruke boligsoneavgiften som melkeku for bykassen, sa Frps Gunnar Bakke - før han la frem forslag om å gjøre nettopp det.

Fra RVs Torstein Dahle kom følgende motforslag: «Bystyret kan ikke gi sin tilslutning til at sentrumsbeboere med bil skal pålegges en særskatt i forhold til øvrige innbyggere med bil.»

Aps Terje Ohnstad minnet om at Høyre for bare et år siden satte frem krav om at bykassen skulle tilbakebetale til boligsonefondet det som var tappet derfra.

— Så kommer dere i byråd og snur 180 grader, lød den lakoniske kommentaren fra Ohnstad.

Finansbyråd Henning Warloe forsvarte byrådets forslag:

— Boligsonekortet gir eksklusiv rett til å bruke offentlig grunn til sin private bil. Jeg vil protestere mot å kalle det urimelig at forbrukerne betaler for det, sa Warloe og la til:

— Lovligheten i å avsette penger til et fond når kommunen går med underskudd kan dessuten diskuteres.