LOTTE SCHØNFELDERHageeiere kommer i sterk affekt bare ved tanken på dette slimete skade— og plagedyret. Selv hageløse lesere vil huske hvilken føljetong det ble av brunsneglinvasjonen i 1999. Det ene rådet slo det andre i hjel - men brunsneglen overlevet. Det kom råd om drukning (endatil i øl), om løk og om salmiakk, om å fylle plastposer og putte dem først i frysen og så i bosset, råd om å bruke saksen og klippe dem i to og vi husker ikke hva - men brunsneglen overlevet. Hva med frosten? Brunsneglen er en innvandrer, lite vant til harde, norske vinterdager og minusgrader. Barfrosten ville en gang for alle kunne utrydde skadedyret; det var bent frem så enkelte begynte å ønske seg mer frost.

Gled dere ikke for tidlig, hageeiere. Sakkunnskapen vil ikke uten videre sette sin lit til Kong Vinters snegledrepende effekt. Kulden kan nok redusere bestanden betraktelig, mente et par av de zoologisk sakkyndige, barfrost er generelt uheldig for snegl, særlig de som ikke er tilpasset vårt klima, men noen av dem kan ha funnet seg et frostfritt tilholdssted. Dessuten har brunsneglen hatt over ti års akklimatisering her i landet - men barfrost er i hvert fall verre for dem enn om de hadde fått et teppe av snø.

Så kanskje man kan håpe...? - Så vidt vi vet: nei, sier førsteamanuensis Torstein Solhøy ved Zoologisk institutt kontant. - Alle virvelløse dyr lager en frostvæske som gjør at de kan tåle ned til 20-30 minusgrader en periode - det er større mulighet for at de kan tørke ut hvis frostperioden blir for lang. Erfaringen gir oss imidlertid ikke det helt store håp. Vi hadde kulde i februar 1996 også, men det kom like mange snegler frem i mai som det ellers ville gjort.Da var kuldeperioden riktignok snillere og kortere og høsten hadde vært mild, føyer Solhøy til. Vår hageeiende kollega registrerte også det - og lever i håpet.

HÅPET UTE? Brunsnegler har vært en pest og en plage for mange hageeiere de siste årene. Men nå kan kulden ta knekken på dem. (Arkivfoto: Arne Nilsen)