Arnesen gikk tur fra Løvstakken mot Gullstølen da han hørte merkelige klukkelyder ved stien. I en liten dam krydde det av frosker.

— Det var langt oppe på fjellet, dette, ved Gullsteinen. Jeg har aldri sett noe slikt der oppe før, sier den erfarne turgåeren Arnesen.

Snart over

Man skal ha litt flaks for å komme over froskefestene, ifølge froskeekspert Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo.

— Om noen dager er det over. De setter i gang med parringen med en gang isen forsvinner. Ålreit bilde med fine frosker! sier zoologen.

Stillingen vi ser til venstre, amplexus, er typisk, ifølge eksperten. Hannen griper tak i hunnen og parrer seg.Straks festen er over, forsvinner de fleste av froskene ut i terrenget. Rumpetrollene svømmer rundt i noen uker til de stiger ut av dammen som ferdige frosker i slutten av mai eller begynnelsen av juni.

Vinteren tilbringer froskene i bunnen av dammer og bekkefar, i en slags dvaletilstand der de nesten ikke bruker energi eller oksygen.

— Da trenger de bare den oksygenen som de får gjennom huden. Ellers på året må de opp for å puste av og til, sier Bøckman.

Må ikke spises

Arten vi ser på bildet er den vanligste av Norges to alminnelige froskearter. Den omtales enkelt og greit som vanlig frosk, men går også under navnene buttsnutefrosk og Rana temporaria. Alle froskene i Norge er fredet, så om du setter pris på froskelår, må du fortsatt nøye deg med den franske varianten som er å få kjøpt i enkelte dagligvarebutikker.

Hvis du kommer over en slik froskedam, kan det være en god idé å komme tilbake på kveldstid, forteller froskeeksperten. Da er festen på sitt heftigste, med høye, knurrende parringslyder.

Jan Arnesen gledet seg over naturopplevelsen.

— Et fascinerende syn, sier han.

Det er forresten ikke bare amfibier som koser seg i det fri i Bergen for tiden. Tirsdag måtte politiet gripe inn mot dette menneskeparet i Byparken:

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!