«Nei» er et ord som sjelden tas i bruk i strandsonesaker i Hordaland.

Rorbuer og såkalte naust er den nye farsotten langs den vestnorske kysten. Byggeprosjekt etter byggeprosjekt spretter opp i viker, sund og på de ytterste nes.

Ansvaret for å sikre strandsonen påhviler kommunene, men de samme kommunene skal sikre næringsutvikling og turisme. Det siste veier gjerne mer enn det første. Statistikken viser i hvert fall at kystkommunene ikke er vanskelige å be om byggetillatelse.

Alle får ja

Aller enklest ser det ut til å være i Øygarden, Ullensvang og Masfjorden. Ikke én eneste søknad om dispensasjon fra forbudet om bygging i 100-metersbeltet er avslått de siste fem årene.

— 28 dispensasjoner er ikke mye i en kommune med så stor kystlinje, mener ordfører Olav Martin Vik i Øygarden.

Han mener at årsaken til de mange dispensasjonene er at prosjektene er gode.

— De medfører ingen ulemper for befolkningen her. Vi bruker gammel bebyggelse og tilpasser husene til terrenget, sier Vik.

Øygarden vedtok nylig nye retningslinjer for utbygging langs kysten. Stikkordet er «funksjonell strandsone», og poenget er å samle utbyggingen der det er bebyggelse fra før og å spare knausene.

I Sogn og Fjordane er det kommunene Selje, Solund, og Høyanger som peker seg ut som særlig velvillig overfor potensielle utbyggere. Til sammen sa de tre kommunene nei til elleve av 133 dispensasjonssøknader.

Både tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide og hans forgjenger, Børge Brende, var tydelige i sine politiske signaler. Sittende miljøvernminister, Helen Bjørnøy, har vært like klar i sin tale. Tydelig språk er åpenbart ikke nok.

- Planer verst

Øystein Aarsland, førstekonsulent ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland, liker ikke utviklingen, men mener nedbyggingen av strandsonen er enda sterkere enn man får inntrykk av gjennom statistikken BT presenterer.

— Mesteparten av nedbyggingen av strandsonen skjer gjennom reguleringsplaner, ikke dispensasjoner. Det er her den største faren for strandsonen ligger, sier Aarsland

Er området allerede regulert til boligformål, er det ikke stort fylkesmannen kan gjøre for å hindre allmennhetens tilgang til strandsonen.

— Vi fremmer jo innsigelser mot mange reguleringsplaner, men likevel skjer det en stor nedbygging. Mange av innsigelsene er krav om bedre tilrettelegging mer for allmennheten. Når de kravene er oppfylt, kan ikke vi hindre utbyggingen.

Krever skjerping

Aarsland mener det påligger kommunene et stort ansvar i slike saker.

— Kommunene må bli mye strengere i sin strandsoneforvaltning. Formålet bak «strandloven» må ikke bare brukes ved dispensasjonssøknader, men også når det er snakk om reguleringsplaner. Signalene fra storting og regjering har vært klare.

I Hordaland er ikke mer enn 35 prosent av strandsonen påvirket av bygging. Til sammenlikning er mellom 70 og 80 prosent av strandsonen påvirket i Oslo og Akershus. Det er likevel ingen grunn til å være fornøyd med tilstanden i Hordaland, mener Aarsland.

— Hvis en ser på områdene hvor folk bor, og ser bort fra øyer som ikke er landfast, er det ikke så veldig mye igjen. De områdene er det uhyre viktig å ta vare på.

HELLESØY: Sjøbodaktige blokker skal erstatte falleferdig industri på Hellesøy i Øygarden.
ARNE NILSEN