Kommunal somling med å skaffe institusjonsplasser kostet Helse Bergen opptil 70 millioner kroner i fjor.

Utgiftene til helse i Norge er doblet på ti år. Likevel er helseforetakene i praksis konkurs, og pasientene står like lenge i kø som for fem år siden.

I fjor lå ferdigbehandlede pasienter over 9111 døgn på overtid i Helse Bergen. Der lå de mens de ventet på at hjemkommunen skulle skaffe dem en plass på sykehjem eller annen institusjon.

De er for friske til å være på sykehus, men for syke til å reise hjem. Etter loven kan ikke helseforetaket skrive dem ut fra sykehuset før kommunen har en institusjonsplass klar. Loven gir også kommunene en karenstid på hele ti dager fra pasienten er klar til å dra fra sykehuset.

— Uheldig

Helse Bergen må bruke mellom 40 og 70 millioner kroner på å pleie pasienter som er for friske for sykehusopphold. Penger som kunne ha vært brukt til å behandle sykere mennesker.

— De som blir behandlet på et for høyt og for dyrt nivå, tar mer av de totale helsekronene enn det som er nødvendig. Det er uheldig, sier viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad ved Helse Bergen.

Det koster i gjennomsnitt 8000 kroner per døgn å ha en pasient liggende på sykehus. Fordi en ferdig behandlet pasient er mindre kostnadskrevende, kan en regne utgiften på mellom 4500 og 8000 kroner døgnet. En sykehjemsplass koster rundt 1600 kroner døgnet.

- Kunne løst korridorproblem

Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen bruker til enhver tid 15-18 senger på pasienter som er ferdig behandlet. Det er nesten ti prosent av sykehussengene deres.

— Problemet med korridorpasienter ville vært borte hvis kommunene hadde hatt sykehjemsplasser å tilby de ferdig behandlede pasientene, sier administrerende direktør Eivind Hansen.

I 2006 hadde sykehuset 207 pasienter som i gjennomsnitt lå 15 døgn etter ferdig behandling.

Nylig lå en eldre kvinne 62 døgn på sykehuset etter at hun var klar for utskriving. Kvinnen var dement og kunne ikke sendes hjem til seg selv.

Hun var ferdig behandlet i slutten av desember, men først i slutten av februar klarte Bergen kommune å skaffe institusjonsplass til henne. Dette kostet bydelen 80.000 kroner i bøter, mens sykehusets utgifter for pasienten var 260.000 kroner.

Ønsker bedre samarbeid

— Dette er et økende problem, fordi befolkningen blir eldre og gjerne har mer komplekse sykdomsbilder, sier avdelingssykepleier Kari Bengtson ved Ortopedisk avdeling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Bengtson ønsker et bedre samarbeid med kommunene, som har ansvaret for at pasientene har et tilbud etter at de er ferdige på sykehuset.

— Vi bruker unødvendig mye tid på kontakten med kommunene.

Siden 1998 har sykehusene hatt mulighet til å bøtelegge kommuner som ikke finner sykehjemsplass raskt nok. Problemet er at de ikke kan gi bøter før det har gått ti dager over såkalt utskrivingsklar dato.

Dermed har kommunen svært god tid på seg. I Helse Bergen lå en slik pasient i gjennomsnitt 9,35 dager over tiden i fjor.

Småpenger i bøter

Bøtene til kommunen er bare 1600 kroner døgnet. Det er altså like mye som en sykehjemsplass koster, og langt billigere enn et sykehusopphold.

En ny undersøkelse konkluderer med at slike bøter faktisk virker mot sin hensikt, nettopp fordi kommunen har så god tid på seg, og fordi boten er for lav (se undersak).

I fjor fikk Helse Bergen inn kun to millioner kroner i bøter fra kommunene. Småpenger, i forhold til de reelle pasientkostnadene på inntil 70 millioner kroner. Viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad i Helse Bergen sier at bøtene må være høyere dersom det er noe poeng i dem.

— Det må smerte for kommunen, ellers har det ingen hensikt, sier hun.

Faugstad mener situasjonen er blitt bedre for Helse Bergen de siste fem årene. Hun understreker at kommunen er i sin fulle rett til å vente ti dager med å plassere dem på sykehjem/institusjon.

Bruker mye tid

Hver eneste uke møtes representanter for Helse Bergen og Bergen kommune, utover daglig dialog mellom avdelinger og bydeler. Partene har også utarbeidet retningslinjer som er underskrevet av Helse Bergen og omegnskommunene.

Ifølge Anne Sissel Faugstad fungerer samarbeidet best med Bergen, som den største kommunen, mens mindre kommuner har større problemer.

— Vi har et ualminnelig sterkt fokus på denne problemstillingen, og har ukentlige møter angående utskrivningsklare pasienter fra sykehusene, sier Trude Drevland, byråd for helse og omsorg i Bergen.

— Vi skal sørge for at liggetiden blir kortest mulig, både av menneskelige og samfunnsmessige hensyn.

I 2005 inngikk Bergen kommune en samarbeidsavtale med Helse Bergen. En spesialavdeling ble bygd opp på Storetveit sykehjem for pasienter som har behov for tilpasset oppfølging i en periode, men ikke trenger sykehusbehandling.

Drevland mener Bergen kommune bygger nok sykehjemsplasser.

— Ja, det gjør vi nå. Men det er klart at overgangen til ensengsrom er en stor utfordring, sier Drevland.

FOR LENGE PÅ SYKEHUS: - Det er trist når vi har eldre pasienter som ber tynt om at vi ikke må sende dem hjem, sier avdelingssykepleier Kari Bengtson ved Ortopedisk avdeling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Kommunene klarer ikke skaffe institusjonsplass til alle etter sykehusopphold.
Brekke, Eirik