SUN HEIDI SÆBØ

— Hele kongstanken bak denne måten å drive gårdsbruk på er å bevare livsviktig kunnskap ved at den går i arv fra person til person, forteller Marit Adelsten Jensen. Hun er noe så moderne som formidlingsansvarlig for den gamle gården. Havråtunet ligger på østsiden av Osterøy, og husklyngen som klamrer seg fast i bratthenget er et markant og synlig landemerke for folk som ferdes med bil eller tog langs vestsiden av Sørfjorden. Her bor en liten familie, en praktikant, et par gårdsarbeidere og håndverkere, samt villsauer og kyr.

— Havråtunet er et levende minnesmerke over vestlandsk bosetning og jordbruk, slik det var for 100-150 år siden, forklarer Marit.

Og de få fastboende menneskene her legger sin ære og stolthet i nettopp å holde Havråtunet levende, men samtidig så tradisjonsbundet som mulig.

Forut for sin tid

— Dette er skikkelig økologisk landbruk, så sånn sett var vi forut for vår tid, ler gårdsdriver Kjetil Monstad, idet han spar jorden og gjødsler med møkk. For på Havråtunet er det ikke noe kunstgjødsel, ingen landbruksmaskiner, nei, ikke så mye som en hest. Her gjøres alt for hånd, og selv de enkle redskapene som brukes er håndlagde.

Selv har Kjetil bodd her sammen med familien siden 1999.

— Det begynte med en sommerjobb, så fant jeg ut at det var dette som var livet, sier han med sønnen Ivar på fem ruslende i hælene.

Håndens kunnskap

Johannes Torp (78) er gamlefar i huset på Havråtunet. Han er født og oppvokst her, og er den virkelige tradisjonsbæreren.

— I filmen om Havråtunet fra 1950 er jeg med og hesjer høy, mimrer han. Han forteller videre at mange av dagens driftsteknikker er hentet fra den filmen. Men her bryter Marit med formidlingsansvaret inn:

— Det hjelper ikke hva vi har av bøker og filmer. Det er bare håndens kunnskap som kan holde tradisjonen i hevd, mener hun.

Satser på økt drift

Hun forteller om interessen og tilstrømningen fra både skoleklasser og turister - og ikke minst fra sesongarbeidere under slåtten. Da kommer det til og med folk fra Sverige som vil være med. Men folket på Havråtunet er opptatt av at det ikke er et museum de driver.

— Målet er å få dyrket mer av jorden, og da trenger vi flere ansatte og bofaste, sier Marit.