– Vil du prøve skiene?

– Nei, e' du tussete. Eg kan jo brekke beina.

– Nei da, det går så fint. Bare ta det med ro. Det er bare 10 meter bort til mål, sier Hanna Sele.

– Hvorfor har dere skirenn når det ikke er snø?

– Det er for å vise hvordan vintrene kan bli med klimaendringen.

– Å ja, derfor ja! Nå skjønner jeg.

Ingen hadde smøreproblemer i regnet, og det var jo en fordel, for vi smører oss bestandig bort. Men ski og våt asfalt hører liksom ikke helt sammen.

Kanskje er det nettopp slik det blir i fremtiden hvis klimaforskerne får rett i spådommene sine. Og fremtiden ligger ikke langt fremme, den rykker faktisk stadig nærmere.

Ja, hva skjer egentlig hvis klimaet blir varmere? Jo, akkurat det fikk vi både føle og lære litt om i går, barn og voksne på hver sin måte. Regnet øste ned, men det er jo slutten av september, så det er ikke så unaturlig. Verre er det hvis det fortsetter slik frem til juni. Kanskje det blir normalen. Da blir det ikke så moro med skiturer. Ikke annet heller, forresten.

Kalde spor

Noen av polarhundene vi traff på i går likte seg heller ikke, men de har tett pels så det går nok greit.

Som ledd i forskningsdagene og Polaråret arrangerte Sjøfartsmuseet og Bergen Museum noe de kalte for «Kalde spor mot en varmere fremtid». Meningen var å fortelle om klimaforskningen, og vise hvordan det var før klimaet fikk febersyke.

Til det hadde de hentet frem forskere og formidlere ved siden av personalet ved museene. Det virket som folk satte pris på tiltaket.

Ungene fikk kjøre i trekkvogner, de fikk sy skinnpunger av selskinn importert fra Afrika, og ikke Grønlands-sel som hadde vært naturlig. Det var film i kinosalen og forelesninger for interesserte.

Det med skirennet forresten, det var skikkelig artig selv om snøen manglet, og en god illustrasjon på klimaendringen.

Breen arbeider sakte

– Ser du at det blir striper. Det er steinen i isen som lager stripene, forklarer Lisbeth Vedaa.

Hun forteller og viser hva som skjer når en isbre smelter og fryser og gnurer på berget under seg. Det er ikke så lett å forstå alt dette, men hun gjør det så enkelt som mulig.

– Under isen er trykket veldig stort på grunn av all vekten, og når det er mye trykk blir isen myk, nesten som softis, og den brekker ikke, vet du. Det gjør ikke breisen under heller, sprekkene kommer bare oppå, forklarer hun.

Dette kan Lisbeth, for hun jobber som formidler på Norsk Bremuseum i Fjærland, og er invitert til Sjøfartsmuseet for anledningen.

– Den blir myk på grunn av trykket?

– Ja.

– OK, nå skjønner jeg.

Klima i endring

Professor John-Inge Svendsen holdt et interessant foredrag om klimaet og folk i Russland opp mot Barentshavet under siste istid.

14 års forskning i området har gitt ny kunnskap om den siste istiden som begynte for 115.000 år siden og sluttet 11.500 år før nå. I de siste 2,5 millioner årene har klimaet vært i ubalanse, med stadige vekslinger mellom istider og mellomistider.

– Det viser seg at menneskene rykket inn i dette området for 40.000 år siden, da isen lå helt sør til Tyskland og dekket Danmark, Norge, Sverige, Finland og de vestligste deler av Russland. Videre øst— over mot Sibir var det isfritt og tørt klima, mens Bergen lå skjult under 1500 meter is på det meste.

Det merkelige er at folk levde godt i området der borte under istiden, i dag er det nesten uboelig med enorme myrområder.

Havet svetter

Professor Tor Gammelsrød fortalte om prosessene som ligger bak havstrømmene, og hva som kan skje hvis isen smelter.

– Målinger viser at temperaturen i havet stiger, og er 0,1 grad høyere enn da målingene begynte. Det høres ikke mye ut, men hvis vi overfører dette til atmosfæren betyr det at den ville vært 40 grader varmere, og da blir det litt, sier han.

Så hundekjørerne må nok forberede seg på å bytte ut meiene med hjul.

– Vi har tatt 10 kroner turen i dag, og inntekten skal vi gi til et veldedig formål.

– Hvilket da?

– Vi har ikke helt bestemt oss enda. Kanskje noe som har relevans til klimaet og dyr, sier Silje Kristine Klett i Norsk Polarhundklubb.

– Da må det bli WWF, sier en av hundekameratene hennes.

– Ja, det må det bli. Nå er det bestemt, ler hun.

SÅ DET SUSER: Even Arnetvedt (9), Benedikte Arnetvedt (9) og Guro Tvedt på 3 år slipper å tenke på bakglatte ski i alle fall.
Amundsen, Paul S.