KRISTINE HOLMELID

JØRN-ARNE TOMASGARD

Dette er bare noen av endringene som trolig kommer når stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen blir lagt frem før påske.

Minde skole har fått frihet til å satse på mye fysisk aktivitet, og legger inn ekstra gymnastikk i både matematikk— og norsktimer.

— Det er veldig gøy med «ekstragym», sier Kristina Sandvik Haugen i 4b, litt svett etter to runder i hinderløypen i gymsalen.

Hver fredag tar alle 14 klassene på Minde skole 15 minutter pause fra matematikk, engelsk, norsk eller andre fag for å springe, hoppe bukk, balansere og slenge seg i tau i gymsalen. Så går de tilbake til timen. Skolen er en av to skoler i Bergen som satser ekstra på fysisk aktivitet i skoletiden.

Store forandringer

— Forskning viser at elever som er fysisk aktive får et bedre selvbilde og større konsentrasjonsevne i alt de holder på med i skolen. Vi merker også på elevene at de har det gøy, sier rådgiver og gymlærer Turid Tennebekk Nordvik.

Nettopp denne friheten for hver lærer og skole til å satse på egne prosjekter, er sentral i Stortingsmeldingen om den nye skolen som blir lagt frem før påske. Det er klart at utdanningsminister Kristin Clemet ønsker en omfattende omlegging av grunnopplæringen, fra grunnskolen til videregående skole. Bergens Tidende har snakket med en rekke politikere og fagfolk om reformen. Her er noen forslag som fort kan bli en realitet:

Mer testing

  • Mer norsk, matematikk, engelsk og ikt (data) i skolen er viktig, mener ministeren. En styrking av disse basisfagene er det trolig flertall for i Stortinget.
  • Klassene forsvinner, i stedet opprettes basisgrupper på 12 elever. Dette er det allerede åpnet for. Nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk for fjerde, syvende og tiendeklasse blir også innført for å kunne måle elever på ulike skoler mot hverandre.
  • Norske elever på barnetrinnet har langt færre timer på skolen enn andre land, med 22 timer i uken. Regjeringen ønsker flere skoletimer, og får trolig flertall for dette i Stortinget. Utdanningsforbundet ønsker seg 25-27 timer i uken for de minste, men det er usikkert om økningen blir så stor.

Fransk på barneskolen?

n Mange instanser ønsker at 2. fremmedspråk; tysk, fransk eller spansk, blir obligatorisk i grunnskolen. Trolig er det flertall for dette, enten på barnetrinnet eller i ungdomstrinnet.

n Mange elever er teoritrøtte i ungdomsskolen. Disse bør få muligheter til avveksling med mer arbeidspraksis, mener mange. Forslaget om at skoleflinke elever får begynne på videregående skoles pensum i ungdomsskolen, støttes også av flere. Men det er usikkert om dette får flertall i Stortinget.

n Opplæring tilpasset den enkelte elev sine faglige behov, er et annet forslag som kan få flertall. Å kutte ut spesialundervisningen får trolig ikke flertall.

- Må våge å velge bort

Astrid Søgnen er skoledirektør i Oslo og har vært leder for Kvalitetsutvalget som har levert den faglige utredningen om den nye skolen. Hun mener det er viktig å satse spesielt på noen fag i den norske skolen.

— Vi må våge å prioritere, og si at noe er viktigere enn noe annet, sier Søgnen til Bergens Tidende.

Lese-, skrive- og taleferdigheter er spesielt viktig. Det samme er engelsk, matematikk, digital kompetanse og sosial kompetanse, mener Søgnen.

Kritisk til mye testing

Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet, gleder seg til den nye Stortingsmeldingen.

— Jeg håper den gir skolen et løft, og inspirerer lærerne til ny innsats. Jeg håper de ikke opplever endringene som en trussel, sier hun.

Men Hjetland er redd for at fagplanene i skolen forenkles for mye.

— Styrking av norsk, matematikk, engelsk og data kan føre til at de andre fagene nedvurderes, sier Hjetland.

Hun er også kritisk til et stadig større fokus på karaktersetting, testing og rangering av skolene og elevene.

— Her nærmer vi oss et engelsk system som vi har sett ikke fungerer, sier Hjetland.

- Mye middelmådig

— Jeg regner med det blir debatt om styrking av basisfagene. Om vi skal satse på spesielle fag, vil det gå ut over helhetsbildet, sier Rolf Reikvam (SV), leder Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

— Det er mye middelmådighet i norsk skole. Derfor er fokus på kunnskaper i basisfag viktig. Det er også viktig at lærernes fagkunnskaper styrkes, sier nestleder i komiteen, Søren Fredrik Voie (H).

Mer informasjon om forslagene til den nye skolen på www.utdanning.no.

15 MINUTTER GYM: Minde skole har valgt å satse mer på fysisk aktivitet, og merker at elevene drar nytte av det i alle fag. Iselin Sævold Røsæther i 4b ved Minde skole er glad i «ekstragym». <br/>Foto: GIDSKE STARK