Ikke ifølge forsker Trygve Burckhardt ved SINTEF i Trondheim. Burckhardt har utviklet en brenselcelle som produserer energi ved at en sinkplate korroderer, altså trekker til seg oksygen fra luften. Det er det som skjer når en sinkplate blir matt gråhvit i overflaten når den har ligget ute en stund. Sinken går over til å bli sinkoksid.

Burchardts oppfinnelse er egentlig en kombinasjon av en brenselcelle og et tradisjonelt batteri. En brenselcelle er veldig enkelt forklart en innretning som bruker kjemiske prosesser til å produsere energi. Drevet av hydrogen kan en slik brenselcelle gi energi nok til å kjøre en buss, og det som kommer ut av «eksosrøret» er ren vanndamp. Problemet er at denne teknologien fortsatt er dyr. Både stater og store selskaper satser enorme beløp på å finne løsninger som kan konkurrere med konvensjonell energi for biltrafikk. Men Trygve Burckhardt har gått til et annet marked, bærbar elektronikk. I første omgang er det mobiltelefoner han retter seg inn mot. Der ser han store muligheter for sin sink— og luftdrevne brenselcelle.

En billig løsning

Problemet med brenselceller har til nå vært at de blir for dyre. Siden tidlig på nittitallet er det satset mye på å utvikle brenselcellen som alternativ til tradisjonelle bilmotorer. Men mens en kilowatt fra en bilmotor koster 400 kroner, vil en kilowatt fra en brenselcelle koste opp mot 80.000 kroner, slik teknologi og økonomi er nå. Et annet problem er å få lagret drivstoffet hydrogen. Hydrogen har mye energi i hvert molekyl, men hvert molekyl av denne superlette gassen tar svært stor plass. Å lagre hydrogen på en måte som gjør det praktisk anvendbart som drivstoff er derfor en utfordring man ikke har klart å finne helt gode løsninger på ennå, til tross for enorm forskningsinnsats.

Burckhardt har derfor sett på den delen av energimarkedet der prisene er høye. Og i bærbar elektronikk er situasjonen helt annerledes enn for bilmotorer. For mobiltelefoner og bærbare pc-er koster det ca 50.000 kroner per kilowatt med de batteriene vi har i dag. I tillegg begynner både telefoner og datamaskiner å bli så avanserte at effekten fra batteriene snart ikke vil klare å følge med.

— For at et nytt produkt skal kunne klare seg, må det inn i et marked der prisen er høy, sier Burckhardt. Han har derfor satset på to grep. Det ene er å redusere kostnadene til materialer og produksjon. Det andre er å kombinere teknologien fra brenselceller med batteriteknologi for å løse lagringsproblemet. En klassisk brenselcelle drives av hydrogen, og det ville ha vært umulig å bære med seg en hydrogentank til mobilen. Og mens hydrogendrevne brenselceller må bygges av edle metaller som koster mye, har Burckhardt satset på sink, karbon og teflon i sin oppfinnelse. Billige og miljøvennlige stoffer. Og i stedet for hydrogen, bruker hans brenselcelle oksygen som hentes fra luften rundt oss.

Fem ganger mer

Burchardts oppfinnelse er på en måte en hybrid mellom batteri og brenselcelle. I midten er det en sinkplate. På hver side ligger en membran, en blanding av karbon og teflon med en gitteraktig struktur. Inn i denne membranen kommer oksygen fra luften. Membranen og sinkplaten er separert ved hjelp av en alkalisk elektrolytt. Membranene utgjør den ene polen på batteriet og sinkplaten den andre. Ved å koble de to polene sammen i en elektrisk krets kan forskeren hente ut energien som frigjøres når sinkplaten begynner å korrodere, omdannes til sinkoksid ved at oksygenet knytter seg til sinken. Når sinkplaten er fullstendig korrodert til sinkoksid, er batteriet utladet. Ved å koble til strøm kan batteriet lades igjen. Da snur prosessen. Sinkoksiden blir til sink igjen, og oksygen frigjøres tilbake til luften.

— Vi regner med at et slikt batteri av samme størrelse kan levere opp til fem ganger så mye strøm som et vanlig mobiltelefonbatteri. Og det skal ta omtrent like lang tid å lade det. Dessuten finnes det en ekstra fordel. Både mobiler og bærbare pc-er blir mer og mer avansert, med fargeskjermer, internettilgang, høy hastighet og stadig større ytelse. Tradisjonelle batterier klarer snart ikke å levere mer energi. Brenselcellebatteriet vil ha større kapasitet og være i stand til å møte fremtidig behov for enda mer avansert utstyr.

— Hva skjer nå?

— Vi arbeider med å patentere oppfinnelsen, og vi utvikler produksjonsmetoder. Målet er å kommersialisere brenselcellen. Dette skjer i regi av Sinvent, en del av SINTEF-konsernet. Min tanke er å få satt opp en produksjonslinje i Norge. Vi trenger å få til noe ny industri her i landet også. Det bør ikke bli slik som med GSM-systemet for miboltelefoner. Det ble utviklet her ved SINTEF, men ga kjempesuksess for Nokia i Finland og Ericsson i Sverige ...

— Men det koster å etablere produksjon, så vi er avhengig av investorer.

Burckhardt prøver seg på et gedigent marked. Omsetningen er på svimlende 25 milliarder dollar i året ...

Også for biler?

Sammen med kollega Steffen Møller Holst har Burchardt også gått inn i et samarbeid med Miljøbil Grenland i Porsgrunn. Det er et selskap som drifter elbiler i Norge. El-biler blir ofte drevet av nikkel-kadmium-batterier, som forbys fra år 2005. Et problem er også at rekkevidden er beskjeden, under ti mil mellom hver lading er ikke så mye. Nå jobber trondheimsforskerne i et prosjekt som kan doble rekkevidden. Det er ikke snakk om å bygge hele biler. Selve batterikonstruksjonen skal være norsk, drivverket skal leveres av briter og resten av bilen blir Daimler-Chryslers Smart-bil. Ved å sette samen flere og større brenselceller av samme typen som i mobiltelefoner, kan rekkevidden på bilene økes. Et mulig alternativ til å lade slike batterier kan være å skifte sinkplater når de er utladet. Da kan man i prinsippet lage en returordning ved ladestasjoner som frisker opp sinkplatene igjen. Det vil bety at man slipper å stoppe bilen i timevis for lading.

Men aller først handler det altså om mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr.

— Jeg føler med trygg på at oppfinnelsen skal fungere glimrende i mobiltelefoner. Det blir effektivt, varer lenge og er svært miljøvennlig. Det vil ikke ha så mye å si om batteriene må kastes etter et vist antall ladninger. De vil kunne bli så billige at folk ikke vil ha noe imot å skifte litt oftere enn i dag.

Og luftdrevet mobil er vel ikke å forakte?

SINKDREVNE ELBILER? Forskerne Steffen MøllerHolst (til venstre) og Trygve Burchardt ved SINTEF i Trondheim arbeider med et prosjekt som kan forbedre elbilens kapasitet kraftig.<p/>FOTO: KNUT STRAND