DET ER I HELE TATT mye som ikke har gått etter planen i Åsane. Landets største bydel — og landets 8. største by, hvis den hadde vært by - er blitt til mer av tilfeldigheter enn etter gjennomtenkte planer. Så sent som i 1951 pågikk det omfattende dreneringsarbeider i det som var utpekt som et av de største satsingsområder for jordbruk på Vestlandet. Landbruksdepartementet stilte opp med sjenerøse midler og avisene rapporterte entusiastisk om de store vyene for jordbrukseventyret.

Men da Eidsvågtunnelen ble åpnet i 1956, var plutselig den daværende jordbruksbygden kommet mye nærmere byen og boligbyggelagene øynet potensialet for raskt å kunne avhjelpe køen av boligsøkende bergensere. BOB var førstemann ut, og gjorde vedtak om kjøp av Toppe gård på 320 dekar i 1961. To år senere gikk kommunen, BOB og Norsk Boligbyggelag (NBBL) sammen om å etablere Åsane Tomteselskap, som på kort tid ervervet flere tusen dekar tomteland i områdene Myrdal, Rolland/Storåsen og Flaktveit, industriområder på Liaflaten og sentrumsområdet der Åsane Senter kom. Da var også luften gått ut av de tidligere så store jordbruksvyene.

DE FØRSTE BOB -anleggene kom i Ulsetåsen, Furåsen og Stemmehaugen i 1967-68. I 1971 gikk Åsane Tomteselskap inn i Bergen Tomteselskap som en konsekvens av kommunesammenslåingen som ble gjennomført i 1972. I denne perioden og godt inn på 80-tallet, da de store utbyggingene i Åsane kulminerte og folketallet var kommet godt over 35.000, ble Åsane regnet som landets mest ekspansive kommune.

Det må være et tankekors for byens politikere i dag, at hadde det gått som de folkevalgte i Åsane den gang ville, da Åsane var egen kommune og ikke innlemmet i Bergen, hadde bydelen i dag hatt sin egen bybane som med letthet kunne utvides til å dekke hele Bergensregionen. For dette var nemlig noe av prisen Åsane-boerne måtte betale for å la seg fjernstyre fra Bergen.

I perioden 1965-70 var skinnegående samband til byen et hett tema. Gamle skinneganger lå fortsatt åpne, og det kunne vært en kurant sak å bygge resten som ville gjort det både raskt, effektivt og miljøvennlig å ta seg frem og tilbake fra sentrum til Åsane. Arkitektfirmaet Aall og Løkeland utarbeidet en konkret plan for hvordan dette kunne gjennomføres. Kommunestyret i Åsane gjorde et enstemmig vedtak om at så skulle skje, men da bydelen ble innlemmet i Bergen, ble saken lagt død. I stedet ble det motorveiene og kjøpesentrene som styrte utviklingen, mens politikerne bokstavelig talt ble stående igjen på stasjonen, mens skinnegangene ble bygget ned.

«I SUM MÅ MAN KONSTATERE at sentrale deler av Åsane utgjør et mindre vellykket eksempel på norsk byplanlegging» skrev kommunalråd Gert Atle Gundersen i et notat til bygningsrådet i april 1989. Begrunnelsen fra kommunalråden var at utbyggingen hadde vært tilfeldig og uten noen helhetsplan. «Senterområdet er dårlig utnyttet - utnyttelsesgraden burde vært tredoblet», mente administrasjonen og pekte på at store tomtearealer hadde gått med til veier og parkeringsplasser. For å gjøre området mer publikumsvennlig ble det foreslått å overbygge vei og parkeringsanlegg, for å gi det et mer bymessig preg, samtidig som forholdene for kollektivtrafikken burde legges bedre til rette.

Nesten 20 år senere konstaterer byråd Lisbet Iversen det samme:

«Åsane er en av de bydelene som har lidd under - skal vi si, i beste fall - mangel på koordinert utbygging. Det er vel sjelden jeg har sett en mer uholdbar situasjon enn den tilfeldige og store overflateparkeringen jeg ser i Åsane», uttalte Iversen til Bergens Tidende i forbindelse med diskusjonen om en ny sentrumsplan for Åsane i 2007. Løsningen hennes var langt på vei den samme som daværende kommunalråd Gundersen lanserte for 20 år siden: At deler av motorveien blir lagt under lokk, samtidig som parkeringen flytter inn i parkeringshus enten under eller over bakken. På lokket vil hun ha offentlige rom og bygninger. Salg av tomter på lokket kan være med å finansiere en del av utbyggingen, mener Iversen.

MANGEÅRIG LOBBYIST for Åsanes interesser i Bergen bystyre, Kjersti Toppe, har ved gjentatte anledninger talt Åsanes sak. I en interpellasjon i bystyret nylig, hadde hun dette å si om bydelen:

«Kjøpesentrene har styrt sentrumsutviklingen, og ikke omvendt. Åsane har opplevd en planløs spredning av virksomheter, der estetikk og arkitektur ikke er blitt satt krav til, og største deler av sentrumsområdene er blitt bilbaserte. Kollektivtilbudet har på sin side ikke blitt fornyet på mange år og Åsane terminal er på tross av flere løfter ennå ikke oppgradert. Fasilitetene er under enhver kritikk, og inviterer ikke til å reise kollektivt.»

Interpellasjonen endte med en anmodning fra bystyret til byrådsavdeling for Byutvikling der det het at «Bergen bystyre ber byrådet bidra til at det straks startes opp utredning av et bybanesystem i retning Bergen Nord og Bergen Vest, og fremlegge sak om dette for bystyret».

Samtidig er det kommet frem nye prognoser på befolkningsveksten i bydelen: I løpet av 18 år vil folketallet passere 50.000 innbyggere, og arkitektkontoret Nils Torp har vunnet en arkitektkonkurranse om transformere senterområdet til et urbant sentrum.

DET HAR SINE SIDER ikke å være herre i eget hus. Kanskje er Åsane en av de bydelene i Bergen som har betalt en høyest pris for kommunesammenslåingen, i alle fall når det gjelder kvalitet på arkitektur, sentrumsmiljø og kollektivtilbud. Veien fra soveby til by er fortsatt lang i Åsane.

Bergens Tidende