– Hellige Gud, himmelske far.... Ta på deg alt du har, hopp og slå floke.

Presten ber Herren være nådig, og deretter forsamlingen om å kle seg så godt som overhodet mulig. Nå skal de bli pilegrimer.

Det er blitt en tradisjon. Fjerde søndag i advent spilles juleevangeliet i, under og ved Årstad kirke. På rollelisten: alle.

Det er minusgrader der ute på Betlehemsmarken.

Englene sang den

Hyrdene i joggesko har fyrt opp et lite bål. Tre vise menn vandrer fra hver en verdens krok. Pilegrimene vandrer med, i luer og frakker, skyvende på barnevogner, i ånden frem, ledsaget av en blokkfløyte.

På kirketrappen står kong Herodes i svart kappe og goretex og kan styre sin begeistring. Han ser ut som en konfirmant. Soldaten hans fikler litt med det sølvpapirblanke spydet.

Under den store stjernen, som befinner seg et sted over spiret og den disige blå himmelen, kommer så engleskaren, og Gabriel sier:

– Frykt ikke, i dag er det født dere en frelser!

Englene, pilegrimene, blokkfløyten, som nå har fått selskap av trekkspill, stemmer i:

– Fred over jorden, menneske fryd deg!

Et menneske nyter en sigarett på altanen på rekkehuset i utkanten av Betlehemsmarken.

Gjennom de fagre riker

Mot Betlehem, mot Betlehem (Nei, Jens Stoltenberg, ikke Jerusalem). Følget passerer «Betlehem hotell», skiltet er tegnet med tusj. Det er fullt.

Til krybben hen, til krybben hen! For her i et lite kjellerrom i Årstad kirke, i en stall, omkranset av Kvinneklinikken, rekkehuset og sykehushotellet, er en frelser født, en ekte baby.

Han ligger der i Marias fang, svøpt i teddybjørndrakt, sutter på en lyseblå liten smukk.

Er det fullt på Kvinneklinikken?

– Det gikk bra her også, sier Maria. Josef smiler. Det ligger tørr halm i kryb-ben.

Pilgrimene står i kø for å få et glimt og kanskje et bilde på mobilen.

Skjønt fra sjel til sjel

Pilegrimene fullfører vandringen, inn i igjen, de tar frakker og luer av. De har en frisk farge i kinnene. Ingen frostskader.

For femtende år på rad har pilgrimene vandret på Betlehemsmarken for å se en frelser født i stallen, i kjelleren, i Årstad kirke.

Det lukter bål av bunadene.

– Vi døper deg, sier presten.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, og Amalie, Marie, Jasper og Eivind får alle høytidelig tre håndfuller vann i hodet.

Tider skal henrulle. Tider skal komme. Tiden kommer.

De små barna kommer først til bordet bak bakerste benk. Der står julekaker. En frelser er født. Varm kaffe.

Herren har vært nådig.