TROND J. HANSEN

Men det varer ikke lenge før fiskehandleren, og måken, har tødd opp — på hver sin måte klare til å skaffe seg sitt daglige brød. Loppe byboere og turister for penger og godbiter. Det siste til måken.

For når fiskehandleren roper ut om sine varer, skriker måken etter de samme. Tiggermåkene på Torget er alltid klare, alltid på vakt - for å sikre seg en godbit, enten det nå er etterlatenskaper fra dagens fiskehandel, eller milde gaver fra besøkende. For kresen i kosten er de ikke - måkene altså! De tar til takke med det kan de få tak i - det være seg et fiskehode, noen brødsmuler, en halvspist hamburger, eller aller helst en reke eller to. Kanskje får de konkurranse av en kråke, en flokk gråspurv eller en bydue. Kampen om føden er hard, men går aldri stille for seg. Måkene skriker ut sitt skal haaa , skal haaa - som Odd Børretzen sier i sin sang om måker.

Skårungene

Det er først og fremst unge, ikke kjønnsmodne måker vi treffer på torget på sommeren. De voksne er opptatt med egglegging og ungepass ute på holmer og skjær. Om vinteren derimot søker mange av disse til mer urbane omgivelser. De har overtatt rollen som strilene tidligere hadde, når de dro til byen med fisk. Bare det at måkene ikke har noe fisk å selge, men derimot håper å skaffe seg fisk. De ekte måkene, eller måsene som de heter vest- og nordpå, er hos oss representert med seks hekkende arter.

Gjennomgående er hannen atskillig større enn hunnen, og ungfuglene blir ikke forplantningsdyktige før de er flere år gamle. Ventetiden kan de slå i hjel på Torget. De tre største artene, svartbak, gråmåke og sildemåke, har de første tre-fire år av sitt liv en gråbrun spraglete drakt som ikke har noe til felles med fullvoksen fugl. Først som utfargede blir de forplantningsdyktige. Nordpå kalles slike ungfugler for skårunger. En betegnelse som også blir brukt på førstereisgutter på fiske. I bybildet er disse gråbrune ungfuglene de mest vanlige. Som den unge sjømann er også ungmåken litt uforsiktig, litt uerfaren, litt dumdristig - men likevel bra stor i kjeften. Og frekk som faen!

Macøl og måsegg

Den lille krykkjen er ikke så vanlig på Vestlandet. Nordpå derimot hekker den gjerne i nærheten av mennesker, på bygninger og ved veier. Mest kjent i så måte var krykkjefjellet i Ålesund - et fuglefjell midt i byen, ved en av de mest trafikkerte sentrumsgatene. På det meste hekket det opp til 500 par her. Dessverre fikk krykkjene i Ålesund mange motstandere, ikke minst på grunn av tilgrising av biler langs fuglefjellet. I 1978-79 sprengte de like godt bort hele fjellet.

Også andre steder i Norge er måkene kommet i miskreditt Både i Trondheim og på Sørlandet har det vært sterke krefter i sving for å fjerne måker som lager for mye bråk der fintfolk bor, eller har hytter. Men nå var vel måkene der før snobbene. I Nord-Norge har de lært seg til å leve med måkene. At krykkjen er mer populær i Nord-Norge enn i Ålesund kommer kanskje av at de mange steder nærmest holder dem som husdyr - for å sanke egg. På sjøboder og naust settes det opp hyller og kasser som de kan ruge i. For eggene er en delikatesse. Hvem har vel ikke hørt om Macøl og måsegg?