For vel et år siden fredet Byantikvaren sjøbodene, og planleggingsarbeidet med å bygge dem om til leilighetskompleks stoppet opp.

Sandviken Kulturhistoriske Forening (SKF) vil beholde dem i sin opprinnelige form, som del av et komplett, historisk handelsmiljø og fortviler over forfallet.

— Det skjer definitivt med vilje, mener pensjonert professor Per Jonas Nordhagen, medlem av foreningen.

— Dette er en strategi mange bruker. De satser på at husene skal komme i en slik forfatning at de må rives.

Bodene står åpne, det regner inn. Det mangler takstein, vannet renner nedover veggene, bjelker råtner, kledningsbordene råtner, bolverket under råtner og bygningene siger.

— Dette er kulturminner ingen bryr seg med. Det er grotesk at det bare får stå sånn! Jeg blir syk av det, sier Anders Haaland, styrer ved Norges fiskerimuseum, og medlem i SKF.

Kan rase ut

— Veggen du ser der borte har seget dramatisk på bare noen måneder, og taksteinene ligger nå i en raus nedover, forteller sivilingeniør Jan Harald Helmich Pedersen, også han medlem i SKF.

Det er to eiere her. De tidligere Ritland-bodene, de hvite, tilhører gallerieier Reidar Osen som kjøpte dem i 1996. Den sørligste, den «gule», tilhører Sjøbodutvikling AS i Stavanger.

— Jeg er enig, det er en skandale, sier Reidar Osen.

— Noen tror at vi håper bodene skal rase ut i sjøen, men det er feil. Jeg er ingen vandal, og håper oppriktig dette går bra. Vi hadde tenkt å restaurere bodene og innrede dem til boliger, vi hadde til og med lagt prosjektet ut for salg, men det har Byantikvaren stoppet. Det merkelige er at byggesaken hadde gått gjennom første gangs behandling, uten at Byantikvaren hadde noen merknader. Men nå har de stoppet all fremdrift, alt som skal gjøres må avtales med dem.

- Farlig

— Var de i like dårlig stand da du overtok?

— Nei, det har bare økt på.

— Hva har du gjort for å stoppe forfallet?

— Jeg har sikret innvendig med stropper og jekker, og for ti år siden støpte jeg inn nytt fundament og jekket opp. Dette er langt fra nok, men det har hindret at de har rast i sjøen.

— Hva gjør du nå?

— Tja. Byantikvaren har ikke vist seg, og har ikke sett hvor alvorlig det er. Bodene råtner vekk innvendig, det er farlig å bevege seg der inne. Det vil derfor koste mange millioner å redde dem. Byantikvaren vil visst at det skal være museum her, men hvem skal betale? Det blir ikke meg, kommunen har ikke penger og det har heller ikke Byantikvaren.

— Eneste måten er å få inntekter på dem, og firmaet Sjøbodutvikling har kompetanse fra slike oppdrag.

Historisk handelsmiljø

Bodene er trolig fra begynnelsen av 1700-tallet, kanskje slutten av 1600-tallet. Dette er pakkboder, som det var mange av den gangen, brukt til lagring av tørrfisk, korn, salt og andre handelsvarer. Her ute i Sandviken lå de langt fra byens brannfarlige strøk.

Disse bodene står fortsatt i sin opprinnelige form, men det er ikke mange igjen nå. De er revet en etter en, nå er det bare små klynger tilbake.

— Bodene er umistelige, hvis de raser ned har vi ødelagt sammenhengen i restmiljøene, sier Haaland.

— Dette området er unikt, det forteller om handelen i eldre tid. Her er noe som visualiserer vår felles historie, sier Nordhagen.

Den sørligste av bodene, som fortsatt har litt gulmaling igjen, tilhørte en gang reperbanen og var lager for hamp og ferdig tauverk.

— Vi forvalter dette for byen og landet, men på hvilken måte? spør Nordhagen.

— Er det mulig å redde bodene?

— Ja, hvis vi reagerer nå. De er bygget som lafteboder og er veldig tøyelige og fleksible, mener Haaland.

Men når vannet renner inn, er det ingenting som kan stoppe råten. Andre boder før denne har rast ut.

Fredet

Byantikvaren kom med en midlertidig fredning av disse bodene i juni i fjor.

— I juni i år anmodet vi eierne om å tette takene og vinduene så fort som mulig. Nå har de fått rimelig tid på seg, og hvis ikke noe skjer, vil vi komme med et pålegg, sier Johanne Gillow hos Byantikvaren.

Helmich Pedersen har ikke sett bodene innvendig, men anslår at det vil koste ca 400.000 kroner å sikre dem mot videre forfall. Da mener han å tette takene med presenning og stemple av for å stoppe videre siging. Da kan bygningene kanskje holde enda noen år.

— Men hvor tar vi pengene fra? spør Nordhagen.

— Det offentlige har ikke penger, derfor må vi prøve å få noen private mesener inn i bildet. Med penger er det mulig å redde bodene, men hvordan skal vi komme forbi eierne?

SØRGELIG SYN: De gamle bodene i Sandviken råtner vekk.
BOLVERKET: Her gjorde Osen noen midlertidige reparasjoner for ti år siden.
SNART HISTORIE? Hvis ikke noe blir gjort, varer det ikke lenge før dette er historie.
RÅTNER: Vannet sildrer nedover veggen.
OFFENTLIG OMRÅDE: Parsellene mellom de gamle sjøbodene var etter gammelt bestandig offentlig eiendom.