MAREN NÆSS OLSEN

Filosofien bak leiren er nemlig like enkel som den er genial: Gode venner kriger ikke mot hverandre.

Pannekaker til frokost

Det er mandag morgen på Hop ungdomsskole, og 47 morgentrøtte elleveåringer fra 12 land spiser sin aller første frokost sammen. Norske Olav og amerikanske Nisha gomler canadiske pannekaker, og har sin første, nølende samtale mellom munnfullene.

— I Norge pleier vi å spise enda større pannekaker, som fyller hele tallerken.

— I USA spiser vi pannekaker til frokost hver dag.

— Blir du ikke lei av pannekaker?

— Blir ikke du lei av brødskiver?

Hvis alt går etter planen, er de bestevenner innen fire uker.

Magisk formel

For løpet av den neste måneden skal barna på CISVs barneleir «hjernevaskes». Formelen har vært prøvd ut i 50 år, og er alltid den samme: 48 elleveåringer fra 12 land bor, spiser og leker sammen i fire uker med ett eneste formål: Å bli venner.

Fremgangsmåten står skrevet hvitt på svart på tavlen på lederrommet:

Uke 1: Navn

Uke 2: Gruppefølelse

Uke 3: Kultur og problemløsning

Uke 4: Kjærlighet, fred, solidaritet og vennskap

Uke 5 vil ingen snakke om, for da reiser elleveåringene tilbake til mødre og fedre i Brasil, Tyskland, Jordan, USA, Canada, El Salvador, Mexico, Slovenia, Finland, Sverige og Trondheim.

— Avreisedagen nærmer seg hele tiden, men det driter vi i. Vi gjør alt vi kan for at alle skal bli godt kjent med alle, sier leirleder Frode Sirevåg.

Genial alder

— Sirkel, det er CISV, det!

Frode kikker bort på ungene som leker navneleker på skoleplassen. Han deltar på sin femte barneleir, er leirsjef for andre gang, og har for lengst lært seg hvordan man knytter vennskap på rekordtid: Med lek, lek og atter lek, gjerne i en stor sirkel.

— Vi går så langt at vi kaller dette en fredsutdanning, og håper at ungene tar med seg det de lærer her resten av livet. Mange som har vært på CISV-leir sitter i lederstillinger rundt om i verden i dag, sier han.

Men hvorfor er det akkurat elleveåringer som skal sikre verdensfreden, ikke tiåringer eller tolvåringer?

— 11 er en genial alder, når barn er ferdige med å være små drittunger, og ennå ikke er store drittunger. De er så påvirkelige, og tar imot alt som blir sagt. Og så kan de fremdeles leke, sier Frode.

Tiner opp

— Quiero salsa! Jeg vil ha salsa!

Meksikanske Milena Gonzales synes norske grovbrødskiver med hvitost blir for kjedelige, og jager mellom bordene for å få tak i salsaflasken. Allerede rundt lunsjbordet har de fleste lært seg minst halvparten av navnene, og blygheten fra i morges er i ferd med å forsvinne.

Amerikanske Hunter smaker noen dråper av salsaen, og må styrte ut etter vann.

Norske Hedda Østgaard får med seg opptrinnet, og bare ler og ler.

— Det går fint an å bli kjent med folk, selv om man ikke kan snakke med dem, forsikrer hun.

— De fleste barna kan jo si «hallo» på engelsk.

Alle barn er like

Kan en gjeng med 11-åringer virkelig skape fred? Det er Milena skråsikker på.

— Når du blir venner med barn fra andre land, slutter du å hate dem, sier hun.

Milena har allerede fått sin første overraskelse:

— Hvem skulle trodd at barna fra Jordan liknet så mye på meg?

Og etter under 24 timer i leiren, vet Milena at hun ikke kommer til å glemme de neste fire ukene med det første.

— Når jeg blir voksen, skal jeg huske på at barn fra hele verden er akkurat som meg, de er bare født et annet sted, sier hun.

LANDSKAMP: Jay Paxton, som er leder for den canadiske delegasjonen, bærer Diogo Augusto Gutierrez Fernan fra Brasil på skuldrene. VEGAR VALDE (foto)<p/>
SKOLEVASK: Husarbeid hører med til pliktene på CISVs barneleir. Katarina Kogoj (til venstre) og Julia Dodric fra den slovenske delegasjonen vasker gangen etter frokost. VEGAR VALDE (foto)<p/>
NYE VENNER: Amerikanske Nisha Sinku og canadiske Isabella Skrobek (i midten) tar et slag stein, saks, papir. Bli kjent-leker står på programmet hele den første uken av fredsleiren. VEGAR VALDE (foto)<p/>