ATLE ANDERSSON

Norske medier omtaler ofte etnisk diskriminering i arbeidslivet, men har selv lite å skryte over når det gjelder å rekruttere journalister med minoritetsbakgrunn. En undersøkelse fra Forskningsstiften FAFO avdekker at rekrutteringen til mediene og norske redaksjoner på langt nær avspeiler befolkningssammensetningen.— Norske medier er lite nytenkende i sin rekrutteringspolitikk. Man ansetter ofte personer som likner mest mulig på en selv, sier forsker Elin Svensen ved Forskningsstiftelsen Fafo.

Løft for journalistikken - Hvorfor er det så viktig for mediene rekruttere flere med minoritetsbakgrunn?- Først og fremst fordi aviser og tv bør gjenspeile at vi lever i et multietnisk og multikulturelt samfunn. Men det er også grunn til å tro at journalistikken vil kunne få et løft dersom man slapp til nye kolleger med annen bakgrunn, sier Elin Svensen.Hvordan?- Fordi de har førstehånds kunnskap om det å tilhøre en minoritet. Dessuten kan de fungere som et korrektiv internt i redaksjonen og skape økt bevissthet om hvordan mediene fremstiller personer med minoritetsbakgrunn. Det er jo relevant i forbindelse med debatten omkring medienes omtale av krimsaker der gjerningsmennenes etniske bakgrunn ofte trekkes frem, enten det har relevans for saken eller ikke, sier forsker Elin Svensen.

Konkurransefortrinn Få norske medier har vært opptatt av å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. Unntaket er NRK Østlandssendingen, som bevisst og planmessig har bygd opp en multietnisk redaksjon. Nå kom riktignok mange av journalistene fra den gamle innvandrerredaksjonen i NRK, men Østlandssendingen har likevel fortsatt å hente journalister fra typiske innvandrermiljøer. 15 prosent av staben har bakgrunn og utdanning fra andre land enn Norge. Da distriktskontoret gikk ut med en utlysing der personer med minoritetsbakgrunn ble oppfordret til å søke, fikk de 500 søknader, den største søkerbunken noengang. 60 prosent av søkerne var i den nye målgruppen.- For oss handler det ikke bare om å gjenspeile befolkningssammensetningen i Oslo-området. Like viktig er det at vi har fått journalister med større språkkunnskaper og et nytt og bredere kildenettverk, noe som har stor verdi og er et konkurransefortrinn i det løpende nyhetsarbeidet. Det er forunderlig at ikke flere medier tenker i samme baner, sier Anne Aasheim, tidligere sjef for Østlandssendingen og nåværende nyhetsredaktør i NRK.

Vil ikke kvotere Sjefredaktør Einar Hålien i Bergens Tidende sier det er uaktuelt for BT å innføre kvotering, og det er foreløpig heller ikke vurdert å aktivt oppfordre personer fra minoritetsgrupper til å søke journalistjobber.- Et mer aktuelt virkemiddel bør være å se på inntaksreglene ved de journalistfaglige utdanningsinstitusjonene. For det er helt klart viktig å sikre bredest mulig rekruttering til mediene og dessuten prioritere saker som også opptar denne delen av befolkningen, mener Hålien.- Det blir hevdet at personer med annen etnisk bakgrunn kan være nyttige korrektiver i redaksjonene?- De kan i hvertfall bringe inn kunnskap vi kan ha nytte av. Samtidig er det slik at jeg ikke oppfatter journalistene i BT som fordomsfulle, men snarere åpne og med en bevisst holdning til farene ved for eksempel stigmatisering av bestemte innvandrergrupper i kriminalsaker, sier Hålien.