Statsråden, som er den mest innflytelsesrike politikeren fra Hardanger, har aldri stått på barrikaden for å få bygt bru over Hardangerfjorden. Men da saken ble behandlet i Stortinget i juni 1996, stemte han for.

— Det er ikke grunnlag for å løfte denne saken frem nå. Jeg blir i samtaler med folk her i distriktet stadig konfrontert med broprosjektet, men jeg har svart at de som vil ha et nytt vedtak nå, gjør saken en bjørnetjeneste, sier Sponheim til BT.

Kan forspille sjansen

— Hvordan begrunner du det?

— Fra brotilhengernes side er det én sjanse til. Den må de ikke forspille, for tiden er rett og slett ikke inne til å ta dette spørsmålet opp igjen. Jeg er også uenig i at dette er den viktigste saken for Hardanger akkurat nå, svarer han.

Lars Sponheim mener at distriktet er bedre tjent med at veinettet blir skikkelig utbedret, slik at biler kan passere hverandre.

— Bevilgningene til rassikring er helst for småpenger å regne, i forhold til løftene som ble gitt da det ble nei til bru?

— Det er både galt og riktig. I forbindelse med behandlingen av det reviderte nasjonalbudsjettet i vår ble det avsatt et rekordhøyt beløp til nettopp rassikring, sier statsråden.

Krever vinteråpent

Selv om han heller kaldt vann i blodet på ordførere, fylkespolitikere og andre som ivrer for et snarlig brovedtak, gir han dem full støtte i kravet om å holde riksvei 7 over Vidda åpen også vinterstid:

— Det ville være dramatisk å stenge veien vinterstid. Jeg er selv storforbruker av denne veien, og jeg vet at det er kunnskapsløst å fremstille den som et miljøproblem. Men jeg har ingenting imot at det blir bygget en såkalt miljøtunnel, sier han.

IT gir mange arbeid

— Er ikke Hardanger er i en bakevje? Folk flytter i hvert fall fra regionen?

— Det skjer mye positivt som lett blir glemt i all svartmalingen. Her i Ulvik for eksempel er det vekst og knoppskyting med stadig nye arbeidsplasser i IT-sektoren. Det er heller ikke noen dramatisk nedgang i folketallet her i regionen.

Hardanger dreier seg også om mer enn bare industriproblemene i Odda og Ålvik. Landbruket er viktigere enn industrien. Det er kort sagt mangfoldet som preger distriktet her.

I den grad vi kan snakke om problemer, er det i hvert fall ikke mulig å gjøre noe med ett grep. Men det er selvsagt viktig å ha et godt veisystem.

— Du har tre barn. Tror du at de blir boende i Ulvik, eller i nærheten?

Han tenker en stund før svaret kommer:

— Jeg kan jo håpe, men sannsynligheten er ikke så veldig stor. Men jeg kan håpe at en av dem vil. Jeg har prøvd å lære dem å arbeide og å ta et tak, så får de velge sitt eget liv, sier han ettertenksomt.