TOR KRISTIANSEN

— Bergen er i ferd med å få et byarkiv en kulturby fortjener, sier byarkivar Arne Skivenes, Bergen Byarkivs leder. Med Byarkivet på plass i Hansa Bryggeris gamle bygg på Kalfaret noterer han med stor tilfredshet at et viktig mål er nådd. 2004 markerer et skille i byarkivets historie. Verdifullt historisk materiale spredd på 12 ulike bygg, samles nå i ett.

Gutteaktig fryd

De nye arkivhallene er et imponerende skue. Den største fjellhallen er 88 meter lang. I to etasjer er hallen fylt med reoler i ulike farger. Med gutteaktig fryd viser Arne Skivenes oss rundt sammen med arkivar Terje Haram, som har hatt ansvar for selve byggeprosessen. De trykker bare på en knapp på reolens side, så åpner den seg.

Jarle Kvalvåg fra Falken ruller inn arkitekt Ole Landmarks historiske tegninger. Sirlig ordnet ligger de i store esker. Nå går de rett inn i et spesiallager for tegninger, faner og andre store ting som krever plass. Å se hvordan akkurat disse arkivbeholderne heises og kjøres på plass, er en opplevelse i seg selv.

I begynnelsen av juni begynte Byarkivet å flytte inn i det tidligere Hansabygget. Tre etasjer benytter Byarkivet, samt flere haller inn i fjellet. Lokalene begynner å bli ferdig. De ansatte er på plass, men fortsatt mangler ekspedisjonsskranke og diverse for å kunne betjene publikum på en fullgod måte. Lesesalen har fått stoler, men kan ennå en tid bare benyttes etter avtale.

800 tonn papir gjenstår

9000 kubikkmeter lagringsareal med 35.000 hyllemeter reoler har Byarkivet til disposisjon. Byarkivet har alt 16.000 hyllemeter arkivmateriale pluss 2.000 hyllemeter bøker som skal på plass. Men det ventes storinnrykk av kommunale arkiver. Her er også rikelig plass til historiske godbiter private eller bedrifter har på sine loft. Det kommende år har de ansatte nok med å flytte over de 800 tonn papir Byarkivet alt har.

Her er kontinuerlig overvåking og god sikring. Arkivet har tre ulike klimasoner. I fjellhallen vil det være en temperatur på 18 grader med 50 prosent luftfuktighet. Et spesialarkiv for film og foto skal bare ha en temperatur på ti grader og 30 prosent luftfuktighet.

Hovedarkivet ligger i den gamle gjærhallen. «Når ølet flyt inn, renn vitet ut», sa Ivar Aasen en gang. Her er ølet for lengst ute. Nå kommer vettet på plass med mye god historisk kunnskap fremtiden kan nyte godt av.

Flere ansatte

Det er ikke første gang byens historiske dokumenter arkiveres på Kalfaret. I 1792 ble Stadsporten tatt i bruk som arkivlokale. I en celle i det gamle rådhuset ble Bergen formannskaps gamle arkiv oppbevart. Angrep av muggsopp i de gamle kemnerarkivene førte først i 1975 til at behovet for et eget byarkiv ble utredet. 14. mars 1979 ble Arne Skivenes, dagens leder av Bergen Byarkiv, ansatt som den første byarkivar. Nå har Byarkivet tretten stillinger, pluss prosjektansatte og sivilarbeidere. I tillegg kommer ni stillinger med ansvar for sentralarkivet. Nær 25 ansatte vil være i sving i flytteperioden. To personer arbeider på heltid med å finne materiale i forbindelse med erstatning for barnehjemsbarn. I seg selv et detektivarbeid.

— To tiårs søking etter lokale er fullbyrdet. Nå får vi lokaler som vil holde i generasjoner, sier arkivar Terje Haram. Sikrere lagringsplass finnes knapt.

EFFEKTIVT: Jarle Kvalvåg kjører Ole Landmarks tegninger fra bilen og rett til arkivhyllene. Arne Skivenes ser at de kommer vel frem selv om et palleben svikter.<p/>FOTO: TOR HØVIK
LAGERHALL: Langs reolene i den største fjellhallen kan arkivarene teste formen på 100-meteren.<p/>FOTO: TOR HØVIK
FOR PUBLIKUM: Bjørn Borlaug legger til rette det manuelle arkivet i lesesalen. Snart kommer også et par datamaskiner på plass.<p/>FOTO: TOR HØVIK