Den grønne kulen triller mot kjeglene. Brak!

— Seks ned, ler Firdowsa Ahmed (18). Det er fredag ettermiddag, og Firdowsa og Lisa Helen Ekli (24) bowler for første gang sammen. Firdowsa har spilt en gang før, Lisa et par ganger. Bowler gjør også Lisas venninner Inger Marit Hansen (25) og Ida Løseth (25).

Vennskapet mellom Lisa og Firdowsa begynte i fjor sommer. Somaliske Firdowsa gikk på skole i Bergen, og hadde en venninne som hadde en flyktningguide. Det hadde Firdowsa også lyst på.

— Jeg tok kontakt med læreren min, som igjen snakket med Stella i Røde Kors. Så fikk jeg utdelt Lisa, sier hun.

Lisa ler.

— Vær så god!

- Nye impulser

— Hvorfor ble du flyktningguide?

— Jeg ønsket å jobbe frivillig i Røde Kors, og fant ut at Flyktningeguiden var noe for meg. Jeg er interessert i andre kulturer, og her får jeg mulighet til å bli kjent med et menneske med en annerledes bakgrunn. Det er spennende å få nye impulser, sier Lisa.

At Lisa ble guide, er begge glade for i dag. Lisa og Firdowsa møtes hver uke, og stort sett drar de på kafé eller på Kvarteret og snakker om alt og ingenting. Lisa er en god leksehjelper. Når søknadsskjemaer og slikt skal fylles ut, er det ikke alltid like lett å finne ut av alt. Da er en guide god å ha.

— Vi snakker ikke så mye om tunge ting. Men jo mer vi snakker sammen, jo mer interessert blir jeg i å lære om det hun forteller. Da kan jeg sjekke opp i ting på egen hånd, sier Lisa.

Lisa kom fra Vanvikan i Nord-Trøndelag til Bergen for å studere. Firdowsa og foreldrene kom til byen som flyktninger fra Somalia i mai 2002. Da hadde de bodd i Kenya i tre år først.

Nå tar hun eksamensrettet utdanning som skal forberede henne på å ta videregående. Etter det er drømmen å studere medisin.

Rødfargen blusser opp i kinnene til Lisa når jentene skal beskrive hverandre. Firdowsa omtaler Lisa som snill, og flink til å hjelpe med det hun måtte ha behov for.

— Firdowsa er blid, glad og positiv. Hun er åpen og ikke redd for å svare på spørsmål, er Lisas dom.

For å ha bodd så kort tid i Norge forstår og snakker Firdowsa veldig godt norsk, selv om Lisa av og til må moderere litt på trønderdialekten.

Jubler for én kjegle

Firdowsa har også taket på bowlingkulen. Etter første runde leder hun sammen med Inger Marit med 6 poeng, Ida har 3, mens kulene til Lisa havnet i rennen.

— Det føles ikke spesielt bra dette her. Det må være skoene, forsvarer Lisa seg med.

Neste runde. Åtte kjegler blir feid av banen. Firdowsa kan ikke tro flaksen sin.

— Er du sikker på at du ikke har spilt før?

— Æh... Jeg har spilt én gang før. Men jeg husker ikke så mye av det, røper hun.

Lisa sin tur igjen. Det blir stor jubel. Den første kjeglen hennes har gått ned!

— Vi viser de andre her at vi ikke bowler så ofte når vi jubler for så lite, sier hun og ler.

Rundt dem er mer erfarne bowlere. Der jubles det ikke for annet enn for full pott.

— Strike! Inger Marit hever armene triumferende i været. Endelig løsner det.

Smaker hverandres mat

Tidligere har jentene vært på skøyter sammen med andre koblingspar fra Flyktningeguiden. Firdowsa kom best ut av møtet med isen.

— Jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men jeg gikk veldig forsiktig, og det gikk bra. Men Lisa falt, sladrer 18-åringen, og dulter borti venninnen sin.

— Det er ikke alle nordmenn som kan stå på skøyter, parerer Lisa.

Snart er de ti månedene de har forpliktet seg til Flyktningeguiden over. Det betyr ikke at de skal slutte å møtes av den grunn.

— Vi er blitt gode venner, og liker å prate sammen. Og så blir jeg kjent med vennene hennes, sier Firdowsa.

Før jul var hele gjengen på pinnekjøttmiddag. Lisa var spent på hvordan den særnorske retten ville falle i smak hos hennes somaliske venninne. Hun hadde ingen ting å bekymre seg over.

Firdowsa forsikrer at pinnekjøtt var godt.

— Skriv at Lisa er en god kokk, sier hun.

Mat- og kulturutvekslingen går begge veier. Lisa har vært hjemme hos Firdowsa i Åsane og feiret høytiden «eid». Da sto det deilig og eksotisk mat på bordet.

— Jeg har flere ganger prøvd å få oppskriften, men den vil Firdowsa holde for seg selv, sier Lisa.

— Det er veldig mange ingredienser blandet sammen, svarer Firdowsa.

Lisa haler innpå

Det er langt mellom vinnerkastene. Men jentene støtter hverandre, klapper og jubler hver gang noen klarer å få noen kjegler ned.

Siste runde er over. Jentene konkluderer med at dette ikke kan være langt unna bunnrekord.

54, 88, 56 og 56 poeng lyser på tavlen. Underteksten følger, «Det viktigste er å ha det gøy».

— Det var veldig gøy, selv om jeg tapte til slutt, sier Firdowsa.

Mens de går ned trappen og ut, legger de planer for neste uke.

— Kanskje vi kan gå på kino?

— Ja, det kan vi godt. Ses i neste uke da!

GUIDET AKTIVITET: Firdowsa Ahmed er på bowlingbanen for andre gang. Selv om stilen er litt uvanlig, og poengene ikke kvalifiserer til topp 100 listen, er det ingen tvil om at bowling er moro!<br/> FOTO: SIGVE AMUNDSEN
HOBBY: - Ingen av oss er flinke, men vi kan ha litt flaks, sier Firdowsa Ahmed (til h.). Lisa Helen Ekli (til v.) har minst flaks til å begynne med. Inger Marit Hansen er nesten proff å regne, men ingen av jentene bør spille mot de store helt ennå.<br/> FOTO: SIGVE AMUNDSEN