Anlegget til 785 millioner kroner vil doble dagens kapasitet. Uten mer boss vil det bli svak kapasitetsutnyttelse på anlegget og mindre elektrisitet og fjernvarme enn planlagt.

I dag blir restavfallet fra Bergens-området brent. Rundt 30 prosent av energien fra forbrenningen blir elektrisitet, resten går til oppvarming av næringsbygg og boliger i Bergen sentrum og på Kokstad/Sandsli. Fjernvarmeanlegget er et lukket rørsystem som frakter en væske av vann og glykol som holder 120 grader ut fra Rådalen og får den tilbake igjen 50 grader kaldere, før den varmes opp på nytt.

Nok til en liten by

Ute hos kundene sørger varmevekslere for å nyttiggjøre seg den varme væsken til oppvarming av byggene. I fjor produserte BIR og BKK fjernvarme som omgjort til elektrisitet ville vært nok til å forsyne en liten by med 8000 innbyggere. Innen 2015 håper man å ha økt produksjonen i anlegget med to tredjedeler.

Bare fire – fem prosent forsvinner som varmetap på sløyfen fra Rådal til Bergen sentrum og tilbake.

I den kaldeste perioden om vinteren brukes også naturgass til å varme opp væsken i sløyfen, mens noe av varmen om sommeren går til kråkene.

Billigst med avfall

– Et slikt fjernvarmeanlegg kan i prinsippet drives av olje, gass og biobrensel. Men avfallet får vi jo penger for å hente. Derfor gir avfallsenergi desidert best økonomi og best miljøeffekt, sier Toralf Igesund. som er forvaltnings— og utviklingssjef hos BIR Privat AS.

Energien fra avfallsbrenningen erstatter som regel fyringsolje, som ellers ville blitt brukt til oppvarming. I tillegg sørger brenning av boss for at man slipper bossdeponi som utvikler metangass. Denne gassen gir en klimaeffekt som er 21 ganger kraftigere enn CO2.

Når det neste år blir forbudt å deponere husholdningsavfall vil mange byer i Norge ha klart nye forbrenningsanlegg som skal ta seg av dette avfallet. Men så ser altså svenskene ut til å stikke av med bosset.

Ørjan Deisz