Det er ikke noe lite tidsspenn som strekkes i «Skolen 2005. Årbok for norsk utdanningshistorie». Årboken, som ble presentert på Skolemuseet i Lille Øvregaten fredag, går helt tilbake til opplæring i Bergen rundt 1660 og avsluttes med et kritisk blikk på eksstatsråd Kristin Clemets skolepolitikk. Sistnevnte artikkel er ført i pennen av Alfred Oftedal Telhaug, som blir regnet som en nestor i norsk skolehistorie. Etter signalene årbokredaksjonen har mottatt er nestoren ikke fremmed for å gå også den nye kunnskapsministeren etter i sømmene. Resultatet blir i så fall å lese i neste årbok, som også får sin redaksjon fra miljøet i og rundt skolemuseet i Bergen.

Bergen er tema for årets utgave, men innledningsvis gjør filosof Nina Karin Monsen seg noen allmenngyldige refleksjoner rundt kunnskap og disiplin. Hun mener god autoritet finnes i det personlige, både hos voksne og barn.

St. Pauls, Ladegårdens børneasyl og andre skoler i Bergen blir omtalt i årboken, som også har en egen del om skolearkitektur. Tre artikler er viet skolebyggeri i Bergen. Skolearkitektur er, etter det redaksjonen kunne fortelle, et område med mye spennende forskning til gode.

Selv om årboken i all hovedsak kretser rundt skoler i Bergen, er også utviklingen av den kommunale skolen på bygdene i Nord-Norge i første halvdel av 1800-tallet omtalt.

KURVBALL PÅ NYGÅRD SKOLE, CA 1930: Det blir sett nærmere på skoleutviklingen i Bergen, både innholdsmessig og arkitektonisk, i 2005-årboken for norsk utdanningshistorie. (Bildet er fra UiB bildesamlinger)