Av Jo Gjerstad

Bryggesporen 2, 20. rode nr. 33, har en interessant historie. Eldste sikre grunnbrev på denne adressen er datert 1682. Huset som den gang lå der var eiet av kjøpmann Isach Henrichsen Wessel, Peter Wessel Tordenskiolds onkel.

Brannen 19. mai 1702 la 7/8 av Bergen i aske, Bryggesporen 2 inkludert. Som fugl Føniks reiste det seg imidlertid et nytt bygg på branntomten, i to etasjer og med ark mot Vetrlidsalmenning. Dette huset skulle få sterke tradisjoner i det bergenske skomakerhåndverket. Huseier fra tidlig på 1720-tallet til 1757 var mesterskomaker Christen Hansen Maartmann, Stadskaptein ved Korskirkealmennings Kompagnie af den Bergenske Borgervæpning.

Dagens utseende fikk Bryggesporen 2 i 1827. Det året bygget daværende eier, egenhandler i Leppen Johan Heinrich Hesselmann, om bygningen til et klassisk palé. Den fikk en akseformet, velordnet fasade. Portalen, husets smykke, sto i midten med en vindusgruppe på hver side. Vinduene i annen etasje ble også plassert etter faste normer. Den fornemme loftsarken med sin buete avdekning skilte huset fra andre bygninger med vanlig gavl. Bryggesporen 2 var en bolig verdig en rik kjøpmann på Tyskebryggen.

Neste generasjon Hesselmann var jomfru Anne Christiane. Bortsett fra sine første to leveår bodde hun på Bryggesporen hele sitt liv. I ensomhet, bare i selskap med tjenestepiken Anne Severine Nielsen fra Fana, satt hun i det gamle huset og observerte at samfunnet skiftet totalt karakter. Fra vinduene sine hadde hun panoramautsikt til kjøtthyttene på Vetrlidsalmenning, «Grunnen», der det hver onsdag og lørdag var et yrende liv av tjenestetøser, madammer, slaktere og overlandsbønder med livdyr. Midt på 1870-tallet så hun kjøtthyttene bli fjernet og erstattet av en stor salgshall, «Byens Bazar». Samtidig ble Vetrlidsalmenning 1, Ditlef Martens store bakergård vis á vis, ombygd i samme stil som basaren.

Hun opplevde Nordfarstevnene, hvor både hennes far og bror hadde vært aktivt med, svant hen. Rundt år 1900 var de en saga blott. Hun opplevde at sitt eget hus fikk innlagt gass og elektrisitet. På slutten av sitt liv så hun også automobiler i gaten. 22. oktober 1913 døde hun, drøyt 97 år gammel. I 1908 hadde hun utnevnt slektningen, Johan Lyder von Tangen, til «eksekutor», testamentfullmegtig.

Han handlet raskt. Bare noen måneder etter dødsfallet ble bygningen solgt og bygd om. Portalen og empirevinduene ble skiftet ut, arken ble heldigvis stående uforandret.

I generasjoner var det butikker av den gode gamle sorten som holdt til i det gamle hus på Bryggesporen; Fetevareutsalget og Bryggesporens Skotøimagasin i første etasje var drevet av fetrene Theodor Hansen og Magnus Breistein.. I annen etasje var det kaffehus, «strilekafe», først Lundes Kaffehus (Ragna Lunde), siden Bryggesporen Café (Magnhild Larsen). Skulle man ha skikkelig spekeflesk med smak eller god lagret gouda kom man ikke unna Hansen på Bryggesporen, mente min grandtante Ingrid. Hun visste hva hun snakket om.

Bryggesporen 2 gjennomgikk på slutten av 1900-tallet en omfattende rehabilitering. 14. september 2000 var den ferdig. Hesselmanns fasade fra 1827 var da nøye tilbakeført og står i dag som en fryd for øyet.

Liv og røre er det fortsatt i bygningen, om enn i andre former enn tidligere. Bondesmør fra Lindås, klogger fra Samnanger og lefser med kli er i dag skiftet ut med moderne handelsvarer hos hamburgerkjeden McDonald´s.

FOTO: TOR HØVIK