De kommer inn, den ene etter den andre, og tar på seg steppeskoene sine. Jernbeslått hæl og jernbeslått tå. Svarte bukser og T-skjorter. Jazzete musikk flyter foran det store speilet og legger seg over parketten.

Snart er de i gang. Tap taptap taptap tap. Det er tredje og siste dag med Rusty Frank og de tjue deltakene øver konsentrert. Her har de reist både fra Haugesund, Kristiansund og Stavanger for å være med på kurset med den kjente dansepedagogen fra Los Angeles.

— Vi kaller det danserutiner det de holder på med nå, forteller instruktør på Step In, Vibeche Scharffscher Engeset om de ulike «turene» de øver inn. Det var hun som skaffet det celebre helgetilbudet fra USA.

I slekt med River Dance

Det er et oppsving i interessen for stepping, mener Vibeche. 50 kursdeltakere er samlet i studio denne helgen, og det synes hun er et bra oppmøte. I tillegg til stepping, skal Rusty Frank også lære fra seg Lindy Hop, en dans som er litt mindre kjent her.

Yaa! Roper Rusty og klapper. Nå skal de også bruke de jernbeslåtte tåspissene i gulvet. Og så «shuffler» de med beina, setter foten ut til siden og slår litt ut med armene. De må ikke hoppe opp og ned med hodet, for da ser folk bare på det, advarer Rusty. Det er beina som er i fokus.

Vibeche forteller at River Dance er i slekt med steppingen, men den er stivere i og med at det der kun er beina som beveger seg.

— Vi steppere er mer laid back, slår hun fast.

Lyden av en by

Rusty Frank som har arbeidet sammen med mange av de store innen stepping, som Lous DaPron, Fayard Nicholas og Brenda Bufalino, har også skrevet selve boken, bibelen, om stepping, forteller Vibeche. «Tap!» tar for seg steppingens historie fra 1900 - 1955.

Rusty regner steppingen for en amerikansk dans som oppsto som egen dans på tjuetallet. Det var da danserne begynte med jernbeslåtte sko, derfor regner hun dansen fra da.

— Men inspirasjonen, opprinnelsen, var en miks av irsk, engelsk og afrikanske rytmer. Noen sier den er fra landsbygden, men jeg mener den kommer fra byene. Dansen er en frukt av den industrielle revolusjon. Synkoperingen er som lyden av en by, sier hun.

Fortalte det ikke til noen

Selv lærte hun å steppe første gang på et gatehjørne da hun var seks år. Det var så gøy at hun spurte moren sin om hun fikk lære mer, og det fikk hun. I tillegg til klassisk ballett. Hun er født og oppvokst i Los Angeles. Ja, faktisk født i Hollywood, siden sykehuset lå der.

— Det ble regnet for å være litt rart, å steppe. Jeg ville ikke fortelle til noen at jeg steppet.

Rusty har spilt i oppsetninger som «42 street», «Babes in Arms», «Dames at Sea» and «Stepping Out». De ti siste årene har hun levd helt av dansen.

Hun synes det er rart at det ikke er flere menn med, for det er krevende å steppe. Mye hardere enn det ser ut til.

En hel steppefamilie

På Midtun i dag er det tre menn som stepper, og de ser ikke beklemt ut over å være sammen med så mange damer. Det er til og med en hel familie som stepper der foran speilet. Familien Haugland kjører fra Hauglandsdalen hver torsdag for å få med seg ukens steppeøvelser.

Først begynte mamma Marianne, så pappa Evald og deretter søstrene Camilla og Monica på henholdsvis tolv og seksten år.

— Det er sosial og et godt og koselig miljø her. Og så er Vibeche en utrolig inspirerende danselærer, sier Monica. Søstrene går på streetdance og jazzdans også.

— Og så er det veldig gøy å lære av Rusty, sier de.