— Her ser dere reiseruten, og her overvintret vi.

Dette er det siste bildet før solen forsvant i oktober. Guldborg Søvik og ektemannen Lars Robert Hole viser lysbilder fra ekspedisjonen «Otto Sverdrup Centennial Expedition 1999-2000», som ble avsluttet for ett år siden. Siden den gang har biolog Guldborg og meteorolog Lars forsket, jobbet og skrevet bok. De var tydelig stolte i går da de presenterte «Der isen aldri går. Et år i Otto Sverdrups rike».

Eventyret begynner

Hva i all verden får to bergensere til å begi seg på seiltur til Arktis?

Ekspedisjonen som startet sommeren -99 hadde to mål: Hedre polarforsker Otto Sverdrup og markere 100-årsjubileet til den andre "Fram"-ferden.

Kanadieren Graeme Magor dro prosjektet i gang. Tre kanadiere og en newzealander var alt klare til å være med, og siden det skulle være et norsk-kanadisk samarbeid, trengte de to nordmenn, forklarer Lars.

— Vi hørte om prosjektet tilfeldig, forteller Guldborg. Ekteparet er ikke uvant med tøffe naturforhold. To og et halvt år på Svalbard var fin oppvarming eller skal vi si nedkjøling.

Pc med varmeflasker

Øde, kaldt, utfordrende. Fantastiske naturbilder. I motsetning til eventyrerne som dro til Arktis for hundre år siden, hadde Guldborg & co. teknisk utstyr til å holde kontakt med omverdenen.

— Vi hadde pc med varmeflaske, og da vi satt i det provisoriske kommunikasjonsteltet og skrev, holdt hundene isbjørnvakt, forteller Guldborg.

— Selv om vi hadde kontakt med resten av verden, følte vi oss til tider små, legger hun til. Som da de seilte, og var redde for at isen skulle stenge dem inne før de nådde målet.

Under overvintringen i isødet fulgte en kanadisk psykologiprofessor ved NASA med de tre parene via e-post. Dette for å se hvordan de fungerte sammen. Etter de gode resultatene å dømme er det slett ikke umulig at man i fremtiden sender ektepar til Mars.

Hjemlengsel? Tja...

Som utsendt fra Byredaksjonen må man jo spørre om Guldborg og Lars ikke savnet Bergen? Pittelitt, i hvert fall?

— Jeg må vel si jeg savnet den ferske fisken fra Torget, humrer Lars.

— Jeg savnet yoghurt. Og kino, vi drømte om å kunne gå og se en film, forteller Guldborg.

— Men vi hadde jo film av oss selv, ler Lars. Den var kjempegøy, vi så den om og om igjen. Dessuten fikk de lest mange bøker, spesielt de månedene solen var borte.

— Jeg forstår ikke at folk her hjemme er så redde for kulden i Arktis, sier Lars. Det er verre å være i Bergen på en skikkelig ufyselig dag ...

Det var det vi visste. Vi er et innbarket folkeferd, vi som holder oss mellom de syv fjell.

VEL HJEMME: Bergenserne Guldborg Søvik (31) og Lars Robert Hole (30) har ikke tatt skrekken etter 16 måneder i isødet. De kommer til å dra på nye ekspedisjoner. Hvor og når, vet de ikke ennå.
FOTO: JAN M. LILLEBØ