Professor i dyrehold og rektor ved Gansu Agricultural University i Lanzhou nordvest i Kina, Wu Jianping, var i går på besøk hos villsaubønder i Austevoll, og er svært fornøyd med det han fikk se.

— Villsaukonseptet byr på en helt annen tankemåte enn vi er vant til. I Kina er vi opptatt av hvor mye kjøtt og ull dyrene kan produsere. Det handler kun om økonomi. Men her i Norge har dere utviklet ideen om å bruke levende dyr til landskapspleie, sier Wu Jianping.

Motsatt problem

— Er det noe dere kan bruke også i Kina?

— Ja, absolutt, selv om problemstillingene hos oss er annerledes. I Norge forstår jeg at sauene brukes for å holde landskapet åpent og pent og hindre tilvekst av skog. Hos oss handler det mer om å redusere presset på beitene, og hindre at jorden utarmes for mye.

Jianpings kone, Zhang Liping, er også professor på Gansu-universitetet. Hun er spesialist på geitehold. Begge var svært ivrige etter å samle kunnskap hos villsaueierne Lars-Erling Horgen og Aud Margunn og Sverre Vinnes i Austevoll.

— Hvor mange lam får sauene i året? Hvor mye tilskudd gir staten for at bøndene skal holde villsau? Hva er det som motiverer folk til å holde på med villsau?

Landskapet viktigst

Lars-Erling Horgen, som sammen med seks andre grunneiere har 130 villsau på øyen Horgo, nevner tre hovedgrunner:

— Den viktigste er uten tvil landskapet. Dessuten liker vi disse dyrene. Først på tredjeplass kommer kjøttet og inntektene fra produksjonen.

Sverre Vinnes bekrefter at dette ikke handler om økonomi.

— Vi tjener ikke noe særlig på de 20-30 villsauene vi har. Men de går ute her hele året og holder det pent, og jeg slipper å slå gresset.

Professorene Wu Jianping og Zhang Liping noterer seg beløpet austevollingene får i statstilskudd. Nær 400 kroner per dekar innmark og 20 kroner per dekar utmark som brukes til beite for villsauen. At slakteriene, som for 15 år siden ikke ville ta imot villsau, nå betaler ti kroner mer per kilo av denne enn for annen sau, merker de seg også.

Har ofret miljøet

— Veksten i Kina har vært svært sterk de siste tyve årene. Men det har gått på bekostning av miljøet. Nå er det en voksende erkjennelse både blant myndighetene og folket at denne utviklingen må snus, sier Wu Jianping.

Som eksempel nevner han at den intense utnyttelsen av jorden, med for mange dyr på beite, har resultert i stadig kraftigere sandstormer de siste ti-femten årene. De skaper enorme skyer av sand og støv som strekker seg hele veien fra Mongolia, østover til Beijing og ut til kysten.

— Spesielt er geitene et problem, fordi de også spiser opp planterøttene. Vi vil prøve å motivere bøndene til å ha færre dyr og å omdanne innmark til beiteland. Dette handler både om å øke kompetansen, men også om å finne frem til subsidieordninger som sikrer en bærekraftig utvikling. Her tror jeg at vi kan ta med oss nyttig kunnskap fra Norge, sier Jianping.

Paul Sigve Amundsen
Paul Sigve Amundsen