Det var ikke ferie og palmesus som lokket to norske sykepleierne og en radiograf til et tanzaniansk, offentlig sykehus. Sykehuset KCMC i Moshi, Tanzania, har i noen måneder hatt tre ekstrahjelper fra det høye nord.

Sykepleierne Tine Henrichsen (27), Lillian Brekke (26) og radiograf Gunn Berit Hauge (36) har alle fartstid fra Haraldsplass Diakonal Sykehus, og deltar nå i et utvekslingsprosjekt finansiert av Fredskorpset. Samtidig jobber tre ansatte fra KCMC på Haraldsplass.

I Moshi jobber de tre unge kvinnene på ortopedisk avdeling, radiologisk avdeling og generell medisin. KCMC har 450 senger, og avstanden til norske sykehus er stor. Det er mangel på mye, og stadig stans i strømforsyningen. Mange av apparatene er de samme som i Norge, men i eldre utgaver. Flere av dem virker heller ikke, ikke rart når donorland gjerne sender b-sortert teknisk utstyr hele den lange veien til Tanzania. Men innsatsen for pasientene er det ingenting å si på. Arbeidsdagen er minimum ti timer lang.

Tine forteller at den første tiden var tøff. Tre ukers språkkurs i swahili var langt fra nok, og internkommunikasjonen på sykehuset var i tillegg mangelfull. Mange av de ansatte forsto ikke hvorfor Tine var der eller hvor lenge hun skulle bli. I begynnelsen ble hun omtalt som «mzungu'en» — den hvite - og følte ikke at hun var mye til nytte.

Men da hennes tanzanianske kollegaer forsto at hun ikke var noen ekspert som ville fortelle dem hvordan jobben skulle gjøres, forsvant den kritiske holdningen enkelte hadde gitt uttrykk for. I dag er situasjonen snudd på hodet. De som før var skeptiske krangler nå om hvem som skal ha Tine i sin arbeidsgruppe.