ELISABETH LANGELAND MATRE

Det er så mange historier ...

Tine Haukås-Eide Andreassen rører i kakaoen og viser bilder fra barnehjemmet. Barna i São Paulo som har forandret livet hennes.

— Se, her feirer vi bursdagen til et av barna. Vi forsøker å gjøre kjekke ting på bursdagene. Spise kake, leke, synge, gjøre stas på barna.

23-åringen har tatt et valg. Etter å ha møtt gatebarna i Brasil da hun var på ferie, var saken klar.

— Jeg måtte tilbake igjen.

Savner ikke Bergen

Hun har alltid vært litt rastløs og reist mye. Studert økonomi i Australia og Haugesund. Det var reiseloppene som førte henne til Brasil også.

— Jeg hadde en kompis som skulle være der i tre uker. Han spurte om jeg ville være med, og jeg tenkte «hvorfor ikke?».

I São Paulo møtte de blant andre Jakob Langåker, som har jobbet med gatebarn i tolv år. Han tok dem med til barnehjemmet AbraC, som nå er blitt Tines hjem. Hun jobber gratis, får kost og losji. Lærte seg raskt portugisisk. Er blitt glad i alle.

— Det er en voksen og tretti barn der. Egentlig bare plass til tjue, men det går ikke an å si nei når de står der på trappen, sier Tine. Hun kan bare være i São Paulo et halvt år av gangen, på grunn av visumregler. Nå har hun vært i Bergen og jobbet som hjemmesykepleier i hele sommer for å tjene penger til å ha med seg tilbake. Prøver å studere litt psykologi også.

Om fem uker drar hun ned igjen, med kofferten full av klær og leker.

— Jeg vil helst dra i dag!

— Savner du ikke gamlelandet når du er borte?

— Der må jeg faktisk si nei. Her er vi så materialistiske. Nå skal jeg ikke kritisere noen her hjemme, for det er bare slik vi er vokst opp. Eneste gangen jeg har lengtet hjem, var på julaften.

— Hva hadde du egentlig tenkt å gjøre etter at du var ferdig med utdannelsen?

— Nei, det var det ... jeg visste ikke hva jeg ville bli. Når noen spurte, svarte jeg alltid at jeg ville bli lykkelig.

Hjem for å tjene penger

Barna på barnehjemmet er mellom syv og 17 år.

— Vi har ikke de helt yngste. De får lettere plass på andre hjem, men det er mange barnehjem som ikke vil ta imot de eldste, forklarer Tine.

Hun ligger på rom med fem av de minste jentene. Tidligere var det ikke nok senger til alle, men nå har de fått køyesenger, slik at ingen trenger å ligge på gulvet.

— En dag sto det en søskenflokk på fire utenfor døren. Faren drakk og moren hadde mentale problemer, de klarte ikke å ta seg av dem. De barna smeltet jeg helt for. Nå er de kommet tilbake til foreldrene, moren har fått behandling. Vi følger dem tett opp, sier Tine.

To av barna på hjemmet skal begynne på kurs. En på tegnekurs, en på engelskkurs. - De må lære å ta vare på seg selv. Se at det nytter.

Jo visst har Tine forandret seg etter at hun dro til São Paulo.

— Jeg har fått et helt annet syn på veldig mange ting. Tenker mindre materialistisk, og er vel blitt et bedre menneske. Jeg har mer å gi, og det er nok ungene som har forandret meg. Så har jeg fått mer ro i sjelen.

Gutten uten bursdag

Ricardo er en av tretti barn på AbraC barnehjem.

— De fant ham på gaten. Han visste ikke hvor han kom fra eller hvor gammel han var. Bare at han het Ricardo, forteller Tine.

Ricardo fikk plass på barnehjemmet, tok styrerens etternavn og fikk den samme bursdagen som henne.

— Han er en utrolig flott og snill gutt, sier Tine og smiler.

Hun har mange planer. Vil ta minibusslappen, slik at barna slipper å gå en time til og fra skolen. Veien er ikke helt ufarlig, barn er blitt kidnappet der før.

— Vi ligger litt utenfor byen, rett ved jungelen, forklarer Tine.

Fremtiden er åpen

Selv om hun vet at hun vil bli i São Paulo og hjelpe andre, har ikke Tine et helt klart bilde av årene fremover.

— Jeg vet ingenting om fremtiden. Ser ikke for meg at jeg skal bo på barnehjemmet for alltid, kanskje bygger jeg mitt eget hus etter hvert og har det som base, slik at noen av barna kan komme på besøk der. Jeg har lyst å hjelpe de familiene som er rundt i området også, gi dem støtte.

Dersom noen ønsker å bidra med penger, blir Tine selvsagt glad. Nummeret til Brasilkontoen er 5219.68.33498. Tines e-postadresse: maake78@hotmail.com.

— Vi trenger penger. Men ideer også, tips til hva vi kan finne på med barna, noe som ikke koster så mange penger.

— Du har funnet lykken nå, da?

— Jeg ringte barnehjemmet i går og snakket med noen av de minste jentene, det var herlig ...jeg gleder meg sånn til å treffe dem igjen! Ja. Nå tror jeg at jeg har funnet lykken.