Sett fra bilistenes ståsted: Det er mindre sannsynlig at fotoboksen du kjører forbi er «ute etter» deg.

Det er tall fra Politidirektoratet (POD) som viser at fotoboksene ligger på latsiden i forhold til tidligere år. Første halvår 2011 har antall kontrollerte kjøretøy sunket ganske drastisk. Nedgangen er på cirka 10 millioner kontrollerte biler sammenlignet med første halvår 2010.

Bryter med målene

Samtidig raser bøteinntektene med over 30 millioner kroner, og antall førerkortbeslag er gått ned fra 425 til 346.

Kontroll-nedgangen er stikk i strid med målene for automatisk trafikkontroll (ATK), som er det formelle navnet på fotoboksene.

Fotoboksene har jo en preventiv effekt. Noe av den kan forsvinne (...)

Jan M. Guttormsen, trafikkansvarlig i POD

ATK-kontrollene regnes som et viktig trafikksikkerhetstiltak — og skal holdes på minst samme nivå som året før.

  • Fra 2005 til juli i år har formidable 8659 førerkort i Norge røket til etter råkjøring forbi fotobokser.
  • I samme perioden har fotoboksene sopet inn over to milliarder kroner (!) i bøter.
  • Jeg vet ikke hvorfor boksene kontrollerer færre kjøretøy, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør og trafikkansvarlig i POD, til bt.no.

Teorien hans er at det kan skyldes veiarbeid - eller nye, mer trafikksikre strekninger der fotoboksene er fjernet.

Uansett årsak: Guttormsen sier nedgangen i ATK-kontroller er noe han «åpenbart» vil diskutere i møter med Vegdirektoratet.

Om utfallet av et slikt møte blir at kontrolltrykket økes i tiden fremover, kan ikke Guttormsen svare på.

— Jeg må finne ut hva som kan gjøres for å nå måltallene for denne typen trafikkontroll. Fotoboksene har jo en preventiv effekt. Noe av den kan forsvinne hvis boksene tas vekk eller er mindre aktive, uten at det samtidig gjøres andre trafikksikringstiltak, sier Guttormsen i POD.

- Kunne tatt tre ganger så mange

Det er 340-360 fotobokser i Norge.

Siden 2005 har det vært stor økning i hvor mange biler som blir kontrollert idet de suser forbi en fotoboks. Økningen faller sammen med overgangen fra god, gammeldags film i fotoboksene - til digitaliserte bokser som sender bilder elektronisk.

Men altså: I 2011 har fotoboks-aktiviteten dabbet kraftig av.

I Hordaland politidistrikt er fotoboks-kontrollene nesten halvert fra i fjor til i år. Forklaringen er enkel, ifølge trafikkoordinator Inge Nordstrønen.

— Det er personellmangel, rett og slett. Vi har færre folk til saksbehandling og har gitt vegvesenet beskjed om hvor mange ATK-saker vi er i stand til å behandle. Så er det vegvesenet som styrer hvilke fotobokser som er i drift, og hvor lenge de står på.

Nordstrønen sier de trolig kunne tatt tre ganger så mange bilister om de brukte fotoboksene maksimalt.

— Men det er ikke noe mål i seg selv å gi flest mulig bøter. Men boksene må være så pass i drift at folk ser en reell risiko for å bli tatt, sier Nordstrønen.

«Like mange timer»

Det er vegvesenet som står for den tekniske driften av fotoboksene. I Vegdirektoratet har de ikke noe klart svar på hvorfor ATK-kontrollene går ned.

Boksene må være så pass i drift at folk ser en reell risiko for å bli tatt

Inge Nordstrønen, trafikkoordinator i Hordaland politidistrikt

Trafikknedgang skyldes det i hvert fall ikke, idet 2011 har hatt en trafikkvekst på nærmere 2 prosent.

— Det er politiet som bestemmer kontrollmengden. Våre tall sier at politiet har hatt bokser i drift like mange timer i år som i fjor, men kanskje på mindre trafikkerte strekninger, sier senioringeniør Anne Beate Budalen i Vegdiretoratets seksjon for trafikksikkerhet.

- Hva tenker du om at bruken av dette trafikksikkerhetstiltaket går ned?

— Det er vanskelig å svare på. Generelt er det beste om hastighetsnivået er riktig med minst mulig kontroll. Det er stor effekt av en boks selv om den ikke er slått på, poengterer Budalen.

— Nedgangen i kontroller kan jo skyldes enkle, praktiske forhold, som at bokser er skrudd av i forbindelse med veiarbeid, eller at det gjøres arbeid med fotoboksene. Men det er politiet som må svare for om det skal gjøres noe for å øke kontrollvolumet.