• Dette er mulig å få til, sier Svein Rognaldsen fra UIB. Han har studert turboelevene siden starten.

Høsten 2009 begynte 29 elever i den såkalte turboklassen ved Bergen Handelsgymnasium (BHG). Målet var å fullføre den videregående skole på bare to år. Denne våren fikk 13 av dem vitnemålet.

— Det en ser så langt, er at de elevene som klarer å fullføre løpet har fått veldig gode karakterer og ligger på høyde med elever på BHG som har brukt tre år på videregående, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Svein Rognaldsen.

De har hatt et liv også utenfor skolen, men de er mer strukturerte. Svein Rognaldsen

Fotfølger elevene

Rognaldsen har fotfulgt turboelevene siden starten og holder nå på med å sluttføre det han kaller en «underveisrapport».

— Hovedkonklusjonen er at dette er mulig å få til. Men det krever at det er en del ting på plass først. Elevene må blant annet ha solide kunnskaper fra ungdomsskolen, være motiverte, vite hva de vil og ha god studieteknikk, sier han.

Ifølge Rognaldsen er Therese Jordal, som bt.no skrev om tirsdag, et godt eksempel på at det går an å fullføre videregående på to år med gode karakterer. Hun fikk 22 seksere av 24 mulige.

Godt studiemiljø

Rognaldsen mener at det som skiller turboelevene fra andre elever, er at de har en god studieteknikk og at de er målbevisste.

— Dette er elever som vet hva de vil og har planer for fremtiden. De har kommet på skolen for å arbeide og når de er sammen med likesinnede, blir det et effektivt læremiljø.

Han forsikrer om at det ikke bare er skole som står i hodet på de 13 elevene.

— De har hatt et liv også utenfor skolen, men de er mer strukturerte, sier han.

For å komme frem til resultatene, har Rognaldsen blant annet brukt spørreskjemaer, sett på hvordan elevene oppførte seg i timene og snakket med dem etter timene.

— Det jeg også ser, er at elevene har vært veldig flinke til å hjelpe hverandre og at de har et godt miljø i klassen. Elevene i denne klassen ligger faktisk på topp på skolen i trivsel, sier han.

Stort frafall

Men det er ingen hemmelighet at bare 13 av de 29 som startet på studiet fullførte.

— Jeg tror noe av grunnen til det er at skolen ikke fikk forberedt seg så godt som mulig før oppstarten. Vi ser også at informasjon om hva som kreves for å gjennomføre dette var bedre nå da det andre kullet startet, sier han.

Han legger heller ikke skjul på at arbeidspresset har vært stort.

  • Det er klart. De har hatt 38,5 timer i uken, mens elever som tar det over tre år har 30 timer. Men dette er ambisiøse elever, og at de har vært trøtte av og til, er ikke rart. Jeg er likevel ikke overbevist om at de er mer stresset eller mer på hugget enn andre elever, sier han.

Behov for studiet?

Et annet viktig spørsmål i rapporten til Rognaldsen er om det er behov for studiet.

— Foreløpig vet vi det ikke, fordi det har vært for få søkere. Spørsmålet er om det er fordi det ikke er behov for det eller fordi det ikke er godt nok kjent, sier han.

Han mener det burde være rundt 80 til 90 søkere hvert år dersom man skal få det til. Første året begynte det 29 elever, i fjor høst 22 elever og til høsten er det rundt 20 søkere.

— Jeg tror det ville være flere søkere til forsøket dersom det hadde vært bedre kjent, sier han.

Rognaldsen vil følge alle kullene og levere en fullstendig rapport når prøveprosjektet er ferdig. «Underveisrapporten» skal sendes til Hordaland fylkeskommune før sommeren.