— Det er ikke betryggende at overformynderienes saksbehandling og sammensetning varierer så mye, sier jussprofessor Peter Lødrup.

Lødrup ledet utvalget som kritisk har gjennomgått overformynderiene og vergemålsloven. Utvalget kom med en rekke radikale forslag i fjor.

- Evne og vilje

Et at forholdene utvalget vurderte, er måten overformynderiene forvalter hjelpetrengende mennesker sine sparepenger på. Utvalget studerte en håndfull overformynderier nøye, og konkluderte med at avkastningen dem imellom varierte med hele 30 prosent.

Eirik Bunæs, utvalgsmedlem og avdelingsdirektør i Kredittilsynet, forklarer variasjonen slik:

— De fleste overformynderiene er små og forvalter begrensete midler. Jo mindre pengesummer de forvalter, desto lavere rente får man i banken. De store overformynderiene med mye penger, har bedre forhandlingsstyrke. En annen årsak er at kompetansen og viljen til å forhandle frem gode betingelser varierer mellom overformynderiene, sier han.

Vil sentralisere forvaltning

— Bosted kan ha stor innvirkning på avkastningen. De som bor i en stor by, har mye bedre muligheter for å oppnå bra avkastning fordi pengene forvaltes av profesjonelle. De som bor i en liten kommune, risikerer å få lavere rente i bank.

Utvalget foreslår nå å la profesjonelle, sentraliserte fond ta seg av forvaltningen av disse pengene. Gjerne satt ut på anbud blant private aktører i finansmarkedet.

NOU 2004:16, blant annet med dette forslaget, er nå ute på høring.