Nå frykter de hva som skjer når Nygårdsparken snart stenger.

— Alle må ha et sted å være. Men det bør ikke være sånn som dette, sier beboer Tommy Dahl (37).

Sprøytespisser. Glasskår. Åpenlyst narkoslag og rusing. Slåssing, skriking og påtenning. Avføring fra mennesker, på bakken og klint oppetter veggen.

Dahl, bosatt i smauet Magdalenagangen like ved Korskirken i Bergen, er fortvilt over forholdene.

— Tidligere var det mest alkoholikere i området. Nå er det mer og mer narkotika, med misbrukere som blir stadig yngre. Noen av dem går i russedress, sier Dahl. I ni år har han bodd her.

Hvis ingen tar fatt i dette, er det ikke håp

Bjørg Solstrand, butikkeier i Hollendergaten

Da BT treffer ham fredag ettermiddag, bærer han puddeltispen Dixie (9) i armene. Han tør ikke sette henne ned før han er et godt stykke unna boligen.

— Jeg tror vi sentrumsbeboere er ganske tolerante. Men nå begynner det å bli litt nok. Også andre folk som faller utenfor samfunnet, som bostedsløse østeuropeere, oppholder seg her. Alle må ha et sted å være. Men det bør ikke være sånn som dette, sier han.

Setter skudd

Mens BT står og snakker med Dahl like ved Korskirken, sitter en ansamling av fem-seks menn på trappen bak Kirkens Bymisjonens kafé. I løpet av ti minutter setter to av dem seg et skudd i vårsolen.

«TOALETT»: - Jeg vet ikke hvem det er, men noen brukes smauet her som offentlig toalett, sier Tommy Dahl (37). I Magdalenagangen der han bor, like ved Korskirken, er avføring klint utover muren. Også på bakken ligger ekskrementer.
EIRIK BREKKE

— Verken butikkeiere eller vi som bor her ønsker at det skal være slik. Dette er et flott område midt i det historiske sentrum av Bergen. Men nå skammer jeg meg litt over byen min. Det burde alle gjøre.- Og hva vi skje når Nygårdsparken stenger? Jeg tror det blir enda mer trøbbel her. Stenger det ett sted, blir det mer trøkk på andre steder der de rusavhengige pleier å gå.

I Hollendergaten, kort vei unna Dahls leilighet, himler butikkeier Bjørg Solstrand med øynene. BT har nettopp spurt henne hva hun tenker om utviklingen i området.

Nå skammer jeg meg litt over byen min. Det burde alle gjøre.

Tommy Dahl, beboer ved Korskirken

— Det er et kjempeproblem. Folk tør knapt gå gjennom gaten her lenger. Det urineres oppetter veggene, krangles, skrikes og selges stoff midt på gaten. Tilsynelatende er det ingen som blir tatt for noe. Jeg fatter nesten ikke at det går an, sier Solstrand, som eier tre av butikkene i gaten.

— Den gamle «rasen» med alkoholikere har dødd ut. Nå går folk på det de får fatt i, mener hun. Butikkeieren har en viss formening om når endringen begynte.

— Det blir gradvis verre. Men mange av oss som holder til her, snakker om tiden før og etter at Kirkens Bymisjon etablerte seg i området. Tidligere var det bare Indremisjonshjemmet her. De ansatte der passet på både gaten og butikkene.

- Ikke håp

Også Solstrand er bekymret for enda verre forhold i området når Nygårdsparken - byens største, åpne russcene - stenger i slutten av august.

— Det er en flott, gammel bydel som nå står og forfaller. Det burde heller bli rustet opp her, slik at området tiltrekker seg både folk og turister, sier butikkeieren. Hun er samtidig klar over at en tilsvarende utvikling som i Vågsbunnen pågår også andre steder i byen.

— Det virker som det øker med rusavhengige overalt. Kolleger både på Laksevåg og på Nesttun forteller om det samme. Hvis ingen tar fatt i dette, er det ikke håp.

«DEMPER»: - Jeg tror vår tilstedeværelse, og de tilbudene vi har, demper noe av det som kunne vært mye verre, sier Leif Jarle Theis, daglig leder i Kirkens Bymisjon i Bergen. ARKIVFOTO: VEGAR VALDE

Olav Valland, politistasjonssjef ved Bergen sentrum politistasjon, sier søndag ettermiddag at han ikke vil kommentere politiets innsats i Vågsbunnen og rundt Korskirken uten å ha satt seg skikkelig inn i hva de faktisk gjør i området.BT har tidligere skrevet at området er ett av dem som skal følges ekstra tett opp i forbindelse med at Nygårdsparken stenger — for å hindre at det kommer en større, åpen russcene der.

Bymisjonen: - Blir for enkelt

Leif Jarle Theis i Kirkens Bymisjon forstår frustrasjonen over Vågsbunnen-området. Men går ikke med på at de har «skapt forholdene».

Bymisjonen begynte å etablere seg i Vågsbunnen-området i 2002, med kafé og suppekjøkken.

— Vi har selv vært bekymret en god stund. En jevn økning i antall gjester i området gir utfordringer for alle aktører, sier Theis.

Han er daglig leder i Kirkens Bymisjon i Bergen, og kjent med at de tidvis blir ansvarliggjort. På generelt grunnlag synes han det blir for enkelt.

Vi gjør det vi kan for å bidra

Leif Jarle Theis, daglig leder Kirkens Bymisjon i Bergen

— Vårt nærvær gjør åpenbart at flere rusavhengige kommer til og oppholder seg i Vågsbunnen. Samtidig er det en generell økning i syke og dårlige rusmisbrukere på alle byens russcener. Det er et samfunnsproblem, sier Theis.

— Jeg tror vår tilstedeværelse, og de tilbudene vi har, demper noe av det som kunne vært mye verre, sier Theis. Han opplever at politiet vil ta ansvar for ordensproblemer og kriminalitet i Vågsbunnen.

— Kanskje kan politiet likevel utfordres til å være enda mer synlige og aktive, og slå mer ned på åpenlys rusing og narkohandel i området.

- Gjør det vi kan

Theis poengterer at Bymisjonen kun har to tilbud i området som er direkte lavterskeltilbud til rusavhengige: Suppekjøkkenet «Møtestedet» i Hollendergaten og Hallvardstuen.

Én ansatt i Bymisjonen rydder også hver morgen i området.

— Vi gjør det vi kan for å bidra. Blant annet har vi feltarbeidere som er i miljøet og prøver å påvirke og ansvarliggjøre folk i forhold til atferd, sier Theis.

Han mener at økende tilstrømming har tatt bort deler av den sosiale kontrollen.

— Grensen for eksempelvis å ruse seg offentlig, blir visket ut.

«Kan ikke fortsette»

At livet de rusavhengige lever på gaten blir så synlig for alle, er en uverdig situasjon, mener Theis.

- Hva tenker du om fremtiden til området?

— Det kan ikke fortsette slik det er i dag. Det må skje en endring, særlig nå når parken skal stenges. Men Bymisjonen skal gjøre det vi kan for å bidra, i samspill med kommunen og andre som vil gjøre noe. Vi håper det kan være rom for alle. Vågsbunnen har alltid vært et oppholdssted for mennesker med mye tid og lite penger. Slik vil det trolig fortsatt være. Men de mest syke og utsatte må få hjelp, sier Theis.

I KARMEN: I en vinduskarm like utenfor Tommys leilighet har noen lagt igjen en sprøyte. Han beskriver en situasjon i området med sprøytespisser, avføring, glasskår, slåssing, skriking, påtenning, narkoslag på gaten og åpenlys rusing.
EIRIK BREKKE