Nå slår han og resten av familien alarm fordi sønnen er i ferd med å bli svingdørspasient i psykiatrien.

— Hjelpeapparatet i Bergen kommune har sviktet sønnen vår. De som skal hjelpe, tar ikke sykdommen og hjelpebehovet hans på alvor, sier Roald Kvamme.

Sønnen lider av Aspergers syndrom. Funksjonshemningen er medfødt, men diagnosen fikk han først for halvannet år siden.

I tre år har familien kjempet for å få Bergen kommune til å lage et hjelpe- og behandlingstilbud for ham. I tillegg til tett oppfølging av lege, psykolog og annet fagpersonell, trenger sønnen en spesielt tilpasset jobb og bolig.

Mange møter og klager

— Vi har hatt en rekke møter, purret kommunen gang etter gang, og også levert inn skriftlig klage til Helsetilsynet, sier Kvamme.

Sosialtjenesteloven forplikter kommunen til å utarbeide en individuell plan for alle som skal følges opp gjennom sosialkontoret. Likevel måtte Roald Kvamme kjempe i halvannet år før sønnen fikk en slik plan. Det skjedde først etter at spesialhelsetjenesten grep inn.

— Fremdeles er det ingen som vil ta på seg ansvaret for å koordinere hjelpetilbudet. Leilighet må han vente i flere år på. Botilbudet som er tilbudt ham i mellomtiden er ikke akseptabelt, da det ikke passer for personer med denne typen funksjonshemning, sier Kvamme.

Til daglig er han sekretær i Hordaland Arbeiderparti, og vet hvilke grep som er nødvendige for å nå frem hos helsemyndighetene.

Møter veggen

— Likevel har jeg møtt veggen. Jeg kan bare forestille meg hvilke problemer de møter, de som ikke kjenner systemet så godt som jeg, sier han.

Sykdomshistorien er lang og sammensatt.

— Vi forsto tidlig at det var noe uvanlig med sønnen vår. Han var ualminnelig flink på skolen og jobbet konsentrert med enkelte av skolefagene. Men sosialt var han alltid litt lukket, forteller faren.

— Gutten taklet ikke overgangen fra barne- til ungdomsskolen Som 15-åring begynte han å ruse seg på piller. Atferdsproblemene ble snart så alvorlige at barnevernet ble koblet inn.

Siden har sønnens tilværelse vært en runddans mellom rus og ulike institusjoner.

— Det var en lettelse da han endelig fikk en diagnose. Vi trodde at han da ville få hjelpen han trenger. Men situasjonen har i stedet forverret seg, mener faren.

Rom i Bakkegaten

Spesielt vanskelig har livet blitt det siste året.

— Det begynte med at han i vinter ble svært syk etter at han hadde bodd utenbys en stund. Han ble pilleavhengig og svært deprimert, og skjønte selv at han måtte ha hjelp. Men det eneste kommunen tilbød da han kom hjem, var en hospitsplass i Bakkegaten. Det kunne endt med katastrofe om vi ikke hadde grepet inn, sier Kvamme.

Dette skjedde i mars, og sønnen har i praksis vært alvorlig syk hele tiden. I lange perioder har han ikke vært i stand til å ta vare på seg selv. Resultatet har vært tre psykiatriske akuttinnleggelser.

— Sønnen min er blitt en kasteball mellom spesialisthelsetjenesten og Bergen kommune. Hjelpeapparatet virker handlingslammet. Om det skyldes mangel på kompetanse eller uklar ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenestene, vet jeg ikke. Men resultatet er at blir sønnen vår sykere og sykere - og vi som er rundt ham blir slitnere og sliterne, sier Roald Kvamme.

Si din mening om saken.

Amundsen, Paul S.