Det støpes nå en betongportal ved Hettetunnelen på E16 mellom Vaksdal og Stanghelle. Rassikringsarbeidet har tatt lengre tid enn ventet.

— Hva er det som skal gjøres?

Skal bygge portal

  • Vi bygger en 40 meter lang betongportal ved den svært rasfarlig nordre munningen av Hettetunnelen. Det bygges fem meter i uken. Entreprenørene regner med å være ferdig med arbeidet til 5. november, sier byggeleder Sigmund Gjernes i Statens vegvesen til bt.no.

- Hva er en betongportal?

— Det er en slags kunstig tunnel som forlenger Hettetunnelen.

Støping av betongportalen fører til at bare en kjørebane blir åpen. Strekningen vil derfor bli lysregulert utover høsten helt til arbeidet er avsluttet. Den lysregulerte strekningen er på om lag to kilometer.

Skal dirigere manuelt

— Er du redd for store køer utover høsten?

— Det skal ikke mer enn et lite trafikkuhell til på E16, før det blir store køer. Dersom det blir oppstuing av trafikken, har vi nå en beredskap ved uforutsette hendelser som trafikkulykker. Det vil da bli satt inn folk for å dirigere trafikken manuelt, sier Sigmund Gjernes.

- Får dere mange klager på køene?

— Nei, dette er et rassikringsprosjekt, så vi føler vi har god forståelse hos folk når vi skal lage en tryggere vei.

Tidsintervaller?

Hvorfor er det like lange tidsintervall begge veier på lysreguleringen, når 95 prosent av trafikken skal vestover søndag kveld. Har vi virkelig ikke teknologi til å endre tidsintervallene? spør bt.no leser Lars Magne Landro.

— Tidsintervallene blir regulert. Landro har helt rett i at søndag kveld er trafikken i retning Bergen langt større enn den mot Voss. Er det få biler som skal mot Voss, får de som skal mot Bergen grønt lys. Det som ikke blir regulert er maksinnstillingen som er på cirka fire minutter. På den tiden sluker en unna en kø på om lag tre kilometer, svarer Gjernes i Statens vegvesen.

Bedre køinformasjon

Statens vegvesen har i dag lystavler på Trengereid og ved Kvåle på Voss.

— Vi vil gjøre det vi kan for å bedre informasjonen. Tavlene blir brukt hele tiden til å legge inn meldinger om stengte veier, men kanskje vi kan prøve å bli flinkere til å legge inn meldinger om køer også, sier seksjonsleder Terje Totland i Statens vegvesen til bt.no.

Statens vegvesen har en informasjonstavle ved enden av Vallaviktunnelen i Granvin også.

— Vi håper å få en fritekst lystavle der også, slik at vi kan få gitt bilistene mer og bedre informasjon. Det er for øvrig akkurat like lang vei fra Granvin til Trengereid, enten en kjører om Hardanger eller Voss, sier Totland.

Vært på Hardangerbroen? Sjekk den utsikten

Hvorfor så langt?

En av våre lesere, Per Lasse Johannessen, skriver i en kommentar:

Jeg er glad for rassikringen som gjennomføres og har forståelse for at det må lysreguleres, men kan det virkelig være behov for å lysregulere en strekning på to kilometer for å lage en rasportal på 40 meter? Spesielt i helgene når det ikke arbeides og værforholdene ikke er vanskelig. burde det være mulig å korte ned strekket med lysregulering. Eller er det andre forhold som tilsier at strekket må være så langt, skriver Johannessen.

Vi stiller spørsmålet videre til byggelederen.

— Det området der selve anlegget pågår er ikke mer enn rundt hundre meter langt. Vi har gått flere runder for å vurdere å gjøre et kortere strekk lysregulert, men det er blankt avvist av vår rådgiver og geolog, sier byggeleder Sigmund Gjernes.

— Kan bli en katastrofe

- Hvorfor aviser du det?

— Området fra Steganestunnelen inn mot Hettetunnelen er svært rasfarlig. Steganeset er et kjent raspunkt og i fjellet over der er det store ting som kan komme ned om det raser, sier geolog Harald Hauso i Statens vegvesen til bt.no.

- Men den vanlige trafikken går jo forbi der?

— Skulle en stenge alle veier på Vestlandet der det er rasfare, ville det ikke bli mange åpne veier. Det er noe helt annet å ha en kolonne stående der. Kommer et stort ras ned da, kan det i verste fall bli en katastrofe, forklarer Hauso.

Her kan du lese: Utdrag av rassikringsrapport for Region Vest. I den vil du mellom annet finne oversikt over rasfrekvensen for det aktuelle området.

Hva tenker du om dette? Del dine tanker med oss i kommentarfeltet under.