ANNE-GRETHE DAHL

Tinghusets inngangsparti er, som bergensere flest vet, flankert av fire gedigne steinskulpturer — kardinaldydene Visdom, Rettferdighet, Måtehold og Styrke.

De tre meter høye steinfigurene er ganske riktig kreert av billedhuggerne Stinius Fredriksen (1902-1977) og Nic. Schiøll (1901-1984). Men etter at vi forleden skrev om dydene i spalten «BT hjelper deg», fikk vi telefon fra Erling Johnsen i Godvik:

— Hvorfor skriver dere aldri om dem som hugget skulpturene? spør han.

— ?

Ukjent for mange

Vi blir svar skyldig. For har vi ikke i alle år tatt det som en selvfølge at det var billedhuggerne selv som i sitt ansikts sved hadde stått der og hugget og hakket og filt og pusset på skulpturene sine?

Men det er ikke alltid tilfellet, nei ...

— Det var min far Erling Skilbred Johnsen og hans far, min bestefar, Johannes Johnsen som hugget de fire kardinaldydene. Men det er det jo ikke så mange som vet, sier Johnsen.

Vi spør om han kan fortelle mer, og noen dager senere kommer han innom med flere gamle bilder og historien om et yrke vi aldri har tenkt over eksisterte.

— Tror du for eksempel Vigelands-anlegget ble hugget av Gustav Vigeland? Nei, da hadde han nok stått der og hugget fremdeles. Vigeland modellerte riktignok egenhendig alle arbeidene sine i full størrelse i leire. Men selve huggingen i granitt og støpingen i bronse overlot han til en rekke dyktige håndverkere, forklarer Johnsen.

- Det ligger i fingertuppene

Fra begynnelsen av forrige århundre arbeidet Erlings bestefar Johannes Johnsen ved Vestlandske Stenhuggeri. De hadde uteverksted på Koengen og inneverksted og kontorer i Kong Oscars gate, ved Domkirken. På slutten av 1950-tallet flyttet uteverkstedet opp til Mindemyren.

— Bestefar var født i 1883. Som ung gutt gikk han i lære, det var vanlig den gangen. Far gikk også i lære, men i tillegg tok han videreutdanning ved Kunsthåndverkskolen. Og så spilte han fiolin, blant annet som reserve for «Harmonien». For å beskrive kombinasjonen steinhugging og fiolinspill, sa han alltid: - Det ligger i fingertuppene, minnes Erling.

Selv fikk han ikke lov til å gå i farens fotspor: - Nei, det var altfor dårlig betalt. Jeg ble heismontør i stedet, sier han.

Rullet gjennom byen

Far og sønn Johnsen har hatt en hånd med i både hugging og ferdiggjøring av mange av byens kjente skulpturer. Johannes Johnsen var for eksempel bas for reisingen av Christian Michelsen-statuen på Festplassen. Mens Erling Skilbred Johnsen hadde basansvar for Sjømannsmonumentet.

— Min far hadde også et godt og nært samarbeid med Landås' store sønn Sofus Madsen, forteller junior.

Vi kan jo nevne den vakre, vene kvinneskulpturen (se det lille bildet).

Far og sønn Johnsen har vært med på restaurering av både Mariakirken og Nidarosdomen. Faren var dessuten ansvarlig for flere av steinhodene på Håkonshallen. Som en kuriositet kan vi nevne at han har risset inn initialene sine i hodene, slik at eventuelle fremtidige restauratører kan få noe å gruble på.

Og fra steinhuggerienes barndom kommer historien om Nygårdsparkens minnebauta fra 1905:

— Bestefar har fortalt at den store bautasteinen ble fraktet fra et eller annet steinhuggeri - jeg vet ikke om det var Vestlandske eller et annet - i sentrum til Nygårdsparken ved hjelp av flere hester og tømmerstokker. Hestene dro den tunge steinen etter seg ved hjelp av tømmerstokker, som ble lagt under og som steinen rullet på bortover veien. De hadde visstnok et svare strev med å få den tunge steinen opp bakkene frem til Nygårdsparken, ler Erling.

Utsatt tå

Under arbeidet med kardinaldydene, røper Erling at faren hadde et aldri så lite arbeidsuhell:

— Far hadde nesten hugget ferdig den ene kardinaldyden, og tåen til akkurat denne dyden sto litt utenfor sokkelen. Da skjedde det utenkelige: Tåen knakk av! Men min far visste gode råd. Han reparerte skaden på et blunk. Den dag i dag vet jeg ikke hvilken kardinaldyd det var som mistet tåen, sier han.

Erling Johnsen har mange ganger i årenes løp tatt turen oppom Tinghuset for å studere dydenes tær.

— Men far må ha gjort en svært god jobb. For jammen om jeg er kar for å se hvilken tå det var som knakk, smiler han stolt.

EN MANN OG HANS VERK: Erling Skilbred Johnsen blir liten ved siden av kardinaldyden «Visdommen», som han her har hugget ferdig. - Far hugget to og en halv dyd, mens bestefar hugget en og en halv, forklarer Erling Johnsen. <p/> FOTO: PRIVAT
STAUTE KARER: Bas Johannes Johnsen (med dress) omkranset av gode arbeidskolleger i Vestlandske Stenhuggeri på Koengen.<p/> FOTO: PRIVAT
LIVAKTIG:Her legger Erling Skilbred Johnsen siste hånd på en av Sofus Madsens flotte skulpturer. <p/> FOTO: PRIVAT
DYDENE: Slik tar de fire kardinaldydene seg ut foran Tinghuset i dag.