— Ja, det er nesten så vi også kan forstå hvordan de tenkte, sier arkeolog Bård Gram Økland som har skrevet første delen av den nye bygdeboken for Stord. Til daglig jobber han ved Bergens Sjøfartsmuseum.

Boken, som kom i salg for noen dager siden, tar for seg den lange perioden fra isen smeltet bort for ca. 11.500 år siden frem til 1720. Årene fra 1000 til 1720 har Magne Njåstad fra NTNU i Trondheim skrevet om.

I bind to som kommer til høsten, skal 1700 og 1800-tallet beskrives, mens den tredje og siste boken forteller om 1900-tallet. Egil Nysæter er redaktør. Han var også prosjektansvarlig for Strilesoga, og det merkes, for dette verket er bygget over samme lest. Lettleste tekster, rikt med illustrasjoner og innimellom forklarende småtekster. Det er rett og slett en godt fortalt, glimrende opplysningsbok spekket med helt nye opplysninger.

Kraftpenger til kultur

Stord kommune har bevilget seks millioner kroner til prosjektet, pengene har de tatt fra salg av kraftaksjer. I kommuneplanen het det at folk måtte vite noe om fortiden, og det får de virkelig anledning til her. Det flotte er at vi kan oppsøke stedene, med egne øyne se kulturminnene og vite at steinhaugen er noe langt mer enn en simpel steinhaug, men derimot en sjelden gravrøys fra bronsealderen. Det gjør noe med oss.

Da steinalderfolkene la boplassen sin i Djupadalen ovenfor Valvatnavågen for 10.000 år siden, var det gått ca. 1500 år siden Stord ble isfritt. Men denne gruppen var ikke de første, andre funn viser at folk kom allerede kort tid etter at isen smeltet vekk. Takket være utbyggingen av Trekantsambandet har vi fått et vell av nye opplysninger om steinalderen på Stord.

Før veiene og broene ble påbegynt, undersøkte arkeologer området. De fant mange boplasser som var helt ukjente tidligere, og redskapsfunnene viser at folk på denne tiden streifet vidt omkring. De første vestlendingene kom gående over vinterisen fra England eller Danmark, eller muligens i skinnbåter om sommeren. På den tiden var store deler av Nordsjøen tørt land, og bare Norskerenna skilte oss fra områdene lenger sør.

Kjernefamilier

Det var små grupper, nærmest kjernefamilier, men de hadde kontakt med hverandre. De trengte kanskje hjelp med redskaper, de samarbeidet muligens under jakten, hentet ektefelle hos hverandre. Her kan vi hente inspirasjon hos fangst- og steinaldersamfunn i dag.

— De første jaktet på reinen, men da området grodde til med skog, kom andre dyr til. Funnene i Djupedalen tyder på at folk her var spesialiserte hjortejegere. Etter hvert som folketallet økte, minket det på viltet, og da ble sjøen viktigere som matfat, forklarer Bård Gram Økland.

Funnene på Stord gir oss fellesopplysninger om hele regionen, og boken kan derfor brukes som oppslagsverk for hele Vestlandet for de eldste tider.

Under arbeidet med bokprosjektet fant arkeologene at jordbruket kom til Stord for 4000-4400 år siden, og det merkelige er at de valg folk gjorde for flere tusen år siden, har hatt innvirkning på bomønsteret like til vår tid.

Helt nye opplysninger

— Det er spennende at dagens bostruktur har røtter så langt tilbake. Utover i jernalderen ble ressursområdene delt opp i gårder, ikke ulikt det vi finner på 1800-tallet. Men når de forskjellige gårdene ble anlagt, har vi foreløpig for lite materiale til å kunne si sikkert. En måte er å prøve å finne hvor det eldste tunet på gården lå, og da må vi tenke slik folk gjorde den gangen. Vi vet at de eldste åkrene lå i nærheten av boligen. Folk ryddet skogen ved å sette fyr på den, så nederst i kulturlaget finner vi brannrestene, og de kan vi datere. På Øvre Eskjeland hadde vi ingen opplysninger fra før, men nå vet vi at skogen ble svidd av i folkevandringstiden, 400-600 år før Kristus, sannsynligvis for å skaffe beiteland. Så gikk det lang tid før vi finner åkerbruk. En av utgravningsgrøftene viste oss at åkeren ble tatt i bruk mellom 1050 og 1275, en annen ga oss årene mellom 1020 og 1160.

— Hva har dere funnet om klimaet i de eldste tider?

— I perioden 7500-4000 før Kristus, i eldre steinalder, var klimaet varmere enn i dag, og Stord hadde klima tilsvarende Nord-Frankrike nå. Stord var dekket av older, alm, ask og eik. I skogene var det elg, bjørn, ulv, rev, gaupe, mår, ekorn, hare og villsvin, forteller Bård Gram Økland.

DE FØRSTE. Slik ser tegneren for seg at de første menneskene som kom til Vestlandet etter istiden, bodde.