Fortauene glattere enn skøytebanen
Er det rart vi sklir? Noen av fortauene i Bergen er dobbelt så glatte som skøytebanen.
AV: jon tufto
Les også:
Fortauene er fulle av skliende, bannende bergensere. Men hvor glatt er det egentlig i byen? Vi bestemte oss for å gå vitenskapelig til verks.
- Dette er et flott eksperiment, sier fysiker Idar Mestad fra Universitetet i Bergen.
Han entrer Festplassen med en boks full av måleapparater. Nå er vi klare for litt grunnforskning, bokstavelig talt.
Sjekker med støvel
Aller først ser vi nærmere på den kunstige skøytebanen i byens storstue. Eksperten fester måleapparater til en kraftig sjøstøvel og drar den sakte over «isen».
Visst er det glatt. Friksjonstallet på 0,4 tilsvarer motstanden mellom to glassplater som gnis mot hverandre.
Resten av Festplassen er heller ikke til å spøke med for gamle folk med skjøre lårhalser. Vi sjekker steinhellene rett utenfor skøytebanen.
- Bybanens endestopp er testens glatteste.
Fysiker Idar Mestad
- Her er det glattere. Friksjonstallet er 0,3, sier eksperten.
Eksperimentet går så glatt at vi fortsetter. Et nystrødd parti steinheller viser seg å gi litt mer motstand enn den kunstige isen.
Bybanestopp dobbelt så glatt som skøyteisen
Vi har hørt rykter om at den nye holdeplassen til Bybanen i Starvhusgaten er farlig glatt. Fysikeren drar støvelen over de glattpolerte hellene i skuret, gransker dataskjermen sin og virker svært fornøyd.
- Dette er testens glatteste til nå, sier han.
Friksjonstallet er 0,2, og dermed kan vi med vitenskapelig belegg hevde at Bybanens første holdeplass er dobbelt så glatt som en skøytebane.
Undersøkelsen er ikke komplett før vi har fått testet de beryktede glassflisene på fortauet utenfor Sundt. Underlaget viser seg å være testens nest glatteste.
Derfor snubler vi
Fysikeren mener at det er fullt mulig å gå stødig på alle dekkene vi har testet. Han lufter sin egen hypotese om snublefare:
- Folk snubler når underlaget er glattere enn forventet. Vi setter føttene ned på en annen måte når vi vet at det er glatt, sier han.
I vitenskapens tjeneste gjengir vi her alle data, så andre forskere kan gå oss etter i sømmene.
|
Målested |
Glidefriksjon |
Statisk friksjon |
|
Kunstisbanen på Festplassen |
0,4 |
0,5 |
|
Glatte steinheller på Festplassen |
0,3 |
0,4 |
|
Nystrødd steindekke på Festplassen |
0,6 |
0,6 |
|
Bybanens holdeplass ved Byparken |
0,2 |
0,3 |
|
Glassflisene ved Sundt på Torgallm. |
0,3 |
0,3 |
Les også
Les også
Hvor er Bergens glatteste fortau? Skriv gjerne en liten rapport i feltet under!
Les også
Siste fra Lokalt
Friksjon er enkelt forklart det samme som motstand.
Hvis man skyver en gjenstand langs en bordplate, vil den kraften man skyver med gå med til å overvinne den motstanden som dannes mellom gjenstanden og bordet. Denne motstanden kalles friksjon.
Motstanden er litt høyere idet gjenstanden settes i bevegelse, og det er dette som kalles statisk friksjon. Når gjenstanden er i bevegelse, får vi glidefriksjon (også kalt kinetisk friksjon).
Friksjonstallet kan brukes til å angi hvor lett to flater beveger seg mot hverandre. Jo lavere tallet er, jo glattere er det. Her er noen friksjonstall (glidefriksjon):
- 0,014: Stål mot is
- 0,02: Gummi mot is
- 0,4: Glass mot glass
- 0,4-1,0: Gummi mot tørt, fast dekke
- 0,5: Aluminium mot stål
- 0,6: Stål mot stål (tørre flater)
Relaterte bilder
