Se båtene i BTV-arkivet: Utreise | hjemreise

Motorene har rett og slett ikke tålt at det er blitt gitt bånn gass langs norskekysten, selv om de skulle være bygget for nettopp det. I tur og orden har nesten samtlige fartøyer fått motorhavari. Kysteskadren har tjue av dem. De fleste er stasjonert på Haakonsvern, noen i Harstad og noen i Ramsund.

Problemene har oppstått når båtene er kjørt for fullt, med høyt antall omdreininger. Resultatet er blitt sprekker i fôringer. Noen motorer har også «skåret seg» på grunn av varmgang.

Tidligere ble båtene kjørt i 36-38 knop. Dette tålte de ikke.

— Derfor har vi måttet redusere maksfarten til 30-32 knop. Det er en direkte konsekvens av driftsproblemene, men det har egentlig ingen praktisk betydning, sier kommandørkaptein Tom Thormodsen, sjef for Marinens jegervåpen i Kysteskadren.

Kostbart for Forsvaret

Stridsbåtenes problemer har også ført til uforutsette utgifter over forsvarsbudsjettene de siste årene.

— Vi har hatt mange og kostbare reparasjoner av motorene, bekrefter informasjonssjef Birgitte Frisch i Flo/Sjø, Forsvarets Logistikkorganisasjon, avdeling sjø.

Nøyaktig hvor mye motorhavariene har kostet, har hun ikke oversikt over.

— Reparasjonene er utført samtidig med annet vedlikehold. Det gjør det litt vanskelig å stipulere utgiftene, sier Frisch.

Stridsbåtene er bygget ved det svenske Dockstadvärvet, og utstyrt med Scania-motorer. De ble levert i annen halvdel av 1990-tallet, men problemene begynte først å oppstå for tre-fire år siden.

Reklamasjonstiden utløpt

— Vi har fått utarbeidet en rapport om alle motorhavariene. Den har ført til at vi nå utreder mulighetene for å kreve erstatning fra Scania-konsernet, sier Birgitte Frisch.

Reklamasjonstiden var utløpt da problemene begynte å dukke opp. Likevel mener Sjøforsvaret at fabrikken kan gjøres ansvarlig for ekstrakostnadene. En av teoriene skal være at motorene har vært feilmontert.

— Har motorene vært for dårlig i forhold til stridsbåtenes bruk?

— Det vil jeg helst ikke kommentere, sier Birgitte Frisch.

Bruken omdefinert

Stridsbåtene var opprinnelig planlagt som et supplement til kystfortene. Så ble fortene lagt ned. Noen av dem, som Korsnes ytterst i Fanafjorden, ble avviklet før de var ferdig utbygget. Dermed måtte bruken av stridsbåtene omdefineres. Nå benytter Kystjegerkommandoen de hissige «småmyggene».

I fjor høst sendte Kysteskadren fire stridsbåter på oppdrag i Senegal. Alle disse båtene var overhalt før de dro til Afrika.

Problemene løst

— Det oppsto ingen problemer med dem i Senegal. Vi håper nå å ha løst problemene med disse båtene, sier Birgitte Frisch.

Stridsbåtene har en besetning på tre. De kan frakte og sette i land 16-17 kystjegere.

Båtene var prosjektert ut fra at de skulle ligge mye i ro ved kystfortene. Det var tatt høyde for rundt 2500 driftstimer fordelt på 25 år. Da det under byggeperioden ble klart at bruken ville bli en annen, ble driftstiden økt til 6000 timer. Motorene ble også modifisert, slik at yteevnen og maksfarten ble økt.

Det har også vært problemer med drivstoffdysene på de hurtiggående stridsbåtene. Denne feilen ble oppdaget etter kort tids bruk.

FIKK PROBLEMER: Kysteskadrens Stridsbåt 90 tålte ikke farten de var bygget for. Nå vurderer Flo/Sjøerstatningskrav mot motorleverandøren, samtidig som det er gitt påbud om redusert fart. ARKIVFOTO: KNUT STRAND