METTE RISA

Samtlige personer som har vært eller er tilknyttet forsvaret kan bli lagt inn med navn og medisinske opplysninger i et sentralt helseregister. Dette møter stor skepsis blant befalsorganisasjonene.

— Vi ser de positive sidene ved dette, med større mulighet for å avsløre helsesammenhenger, men lovforslaget vil omfatte så mange flere enn de det er rettet mot, sier Edvin Værøy i Forsvarets sivile tjenestemanns landsforbund, FSTL.

Ønsker samtykke

Værøy forteller at ansatte i forsvaret er redde for hvem som vil ha tilgang til det nye registeret.

— Vi har fått reaksjoner på spørreskjema som er sendt ut i forsøksordningen, og en del er meget skeptiske til at medisinske opplysninger om dem kan bli lagret.

Av de rundt 25.000 ansatte i Forsvaret i dag, mener Værøy det kun er rundt 3-4000 som jobber under slike forhold at det er behov for medisinsk overvåking.

Også Datatilsynet har vært svært kritiske til lovforslaget, men har i møter med Forsvarsdepartementet fått gjennomslag for de fleste av sine ankepunkter i forhold til høringsrunden.

— Våre innvendinger er blitt tatt hensyn til, og selv om det ikke bør være mange av denne typen register, ser vi at Forsvaret her har et behov, sier Astrid Flesland, saksbehandler i Datatilsynet.

Hun påpeker at tilsynet ønsker at mest mulig skal være samtykkebasert.

Forsvaret har i dag en midlertidig konsesjon fra Datatilsynet til å behandle personopplysninger i helseregisteret. Disse opplysningene er hentet inn etter samtykke fra den enkelte, men koblinger til andre registre, som kreftregisteret, uføreregisteret og Medisinsk fødselsregister kan gjøres uten å innhente samtykke fra den enkelte.

Personvernet satt til side

— Dette forslaget kom etter saker om personell som kan ha vært utsatt for helsefare i tjeneste, forteller Didrik Coucheron, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

— Men det vil omfatte så mange flere enn dem som er i slike situasjoner. Forslaget innebærer at det ikke er noen som vil ha mulighet til å reservere seg mot at deres medisinske opplysninger kommer inn i registeret, sier han.

Coucheron trodde ikke at forslaget ville gå gjennom i Stortinget.

— Det ligger ingen begrensning i forslaget om hvor lang tid man skal ha vært i forsvaret for å komme i registeret, og samtlige menn som er inne til sesjon vil kunne bli registrert, sier han.

Det meste av den mannlige befolkningen i Norge vil dermed kunne havne i et medisinsk register, med identifiserende opplysninger, uten deres vitende og vilje.

— Dette registeret vil kunne gjøre en hel yrkesgruppe tilgjengelig for forskning. Hvorfor skal forsvarsansatte finne seg i dette? Jeg tviler på at andre yrkesgrupper som jobber på steder det kan være medisinske farer, ville ha godtatt noe slikt, sier han.

Kan ikke nekte

En enstemmig Forsvarskomité gikk i går inn for å lovfeste registeret.

— Datatilsynet har gitt klarsignal, og de fleste av organisasjonene har uttalt seg positivt til helseregisteret, sier saksordfører Gunnar Halvorsen i Ap.

Han mener at hvis folk skal kunne få erstatning for helseplager, må det være mulig å dokumentere at de har fått disse som konsekvens av tjeneste i Forsvaret. Halvorsen bekrefter at den enkelte ikke har mulighet til å nekte å bli tatt med i registeret, men mener man bør ha tillit til at systemet vil bli til det beste for soldatene.

— Under Kvikk-saken og ved Balkansyndromet hadde et slikt register kunne gjort stor nytte, mener Halvorsen.

Han påpeker at det er naturlig at personer som ikke lenger har noe med Forsvaret å gjøre også skal kunne registreres, siden sykdom kan oppstå lang tid etter at de sluttet.

Også Kjetil Bjørklund fra SV mener det er viktig å opprette registeret.

— Forsvarskomiteen har imidlertid enstemmig lagt til en merknad om at det må tas hensyn til personvernet, sier Bjørklund.