Årsaken er at det i hvert enkelt tilfelle må søkes til Forsvaret om frigivelse av slike data. Det er i dag bare Forsvaret som kan benytte undersjøiske kart med høy oppløsning. Når kunder spør etter data som er utenfor gjeldende regelverk, ber Kartverket dem å holde seg innenfor regelverket. Dette er for å unngå avslag, men det legger samtidig begrensninger på forespørslene.

Kystnæringen, oppdrettere og kommunene har i ulike sammenhenger stor nytte av de høyoppløselige dybdedataene som Kartverket har arkivert.

— Vi synes dette er en beklagelig situasjon. Vi får ikke gitt kundene den servicen de etterspør, eller gi dem informasjon vi faktisk sitter på. Det føles frustrerende, sier divisjonsdirektør Evert Flier i Statens kartverk sjø.

Flere behov

Flier peker på flere områder der nøyaktig dybdeinformasjon er vesentlig.

— Når oppdrettere skal etablere nye anlegg, er det viktig for dem å vite nøyaktig hvordan bunn- og strømforholdene er. Vi har den informasjonen, men ofte ender det opp med at oppdretterne må foreta nye målinger. I den nye plan- og bygningsloven har dessuten hver enkelt kommune nå fått ansvaret for sjøområdet fra kystlinjen ut til en nautisk mil fra land. Det blir vanskelig for dem å følge opp dette dersom de ikke får tilgang til helt nøyaktige data over bunnforholdene, sier divisjonsdirektøren.

Nyttig for forskere

Kommunene trenger slike data blant annet når det planlegges undersjøiske rør og ledninger, eller utbygging av kaianlegg. Også havforskerne vil ha stor nytte av høyoppløselige bunnkart. Videre vil slike detaljerte dybdekart være svært nyttig ved geologiske undersøkelser blant annet i forbindelse med undersjøiske ras. Det samme gjelder ved valg av sjøområder ved planlegging av vindmølleparker.

Kartverket har tatt opp med departementet muligheten for å oppheve begrensningene for alle kystområdene bortsett fra områder Forsvaret peker ut, for eksempel rundt militære baser.

— Dette vil forenkle det nær hundre år gamle reglementet som legger begrensninger på anvendelsen av dybdedata, og også skape en dynamisk forvaltning av kyst- og havområdene. Det vil være god samfunnsøkonomi i å gjøre dybdedataene tilgjengelige for flest mulig, sier Evert Flier.

— Miljøverndepartementet er i en dialog med Forsvarsdepartementet om en tilpasning av regelverket, men vi føler det fortsatt er en lang vei frem, legger han til.

Dobbeltarbeid

Sjøkartsjefen peker også på de økonomiske konsekvensene av at Forsvaret er restriktive med å frigi detaljerte opplysninger fra tidligere dybdemålinger.

— Det innebærer at det blir gjort mye dobbeltarbeid. Private næringsinteresser må bekoste nye oppmålinger der det allerede foreligger slike data i vårt arkiv, sier Flier.

Det er Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) i Bodø som behandler søknadene om frigivelse av detaljerte og høyoppløselige dybdedata.

- Gjør unntak

— Vi har i flere tilfeller, etter en skjønnsmessig vurdering, fraveket de begrensningene som ligger i dagens regelverk. Dette skyldes ikke minst endringer i gjeldende sikkerhetsvurderinger, skriver kommunikasjonssjef John Espen Lien ved FOH i en e-post.

Han opplyser videre at det pågår et tverrsektorielt arbeid med å se på bestemmelsene.

— Dette har foreløpig ikke gitt en konkret endring i regelverket, selv om det er målet med prosessen. I mellomtiden vil Forsvaret ut fra skjønn gi dispensasjon der det ikke medfører en sikkerhetsmessig risiko, sier Lien.