Uttalelsen kommer fra politiinspektør Tore Salvesen, som leder etterforskningen av Dung-saken.

Det er nå fem år siden Dung Tran Larsen, 22 år gammel, forsvant fra sitt hjem i Krabbedalen i Olsvik.

— For vage opplysninger

Politiet i Bergen vest jobber fortsatt med å finne henne. Seneste i juni i år ble det gjort et nytt søk etter henne - med hund på Austevoll. Hunden fant ikke spor etter mennesker.

I sommer tok også flere synske kontakt med politiet om Dung-forsvinningen.

Salvesen sier til bt.no at de nå har snakket med to av dem, og sjekket opplysninger fra en tredje.

Bør politiet lytte til synske i kriminal- og savnetsaker? Si din mening i kommentarfeltet i slutten av saken!

— Dette gjorde vi i august. Men opplysningene de synske kom med var for vage til at vi fant å kunne gå videre med dem, sier han.

Opplysningene fra de synske førte altså denne gangen ikke til noen fysisk etterforskning i form av søk eller lignende.

Kjørte rundt med synsk

Det er ikke første gang Dung-etterforskerne har hørt på synske. Allerede i august 2007, kort tid etter at tobarnsmoren forsvant, sa Salvesen dette:

— Vi får mange henvendelser fra synske personer. Tipsene legger vi inn på et eget sted i databasen vår, og til en viss grad blir de tatt hensyn til.

I oktober 2007 kjørte to politietterforskere rundt med en synsk kvinne i 30-årene, etter et tips hun hadde kommet med samme høst.

— Hun kom med svært konkrete opplysninger. Noen av opplysningene var så presise at vi ble nysgjerrige, sa Salvesen den gangen.

Turen endte i Klokkarvik i Osterøy, og var i utgangspunktet mislykket. Men kvinnen dro noen dager senere tilbake igjen alene, og fortalte politiet om noe spesielt under en gravplass. Krimteknikere ble sendt ut, og det ble funnet benrester - fra et sauekadaver.

Får «vennlige spøker»

- Møter du skepsis rundt bruken av synske?

— Det gjør jeg selvfølgelig, både utenfra og fra egne rekker. Innad går det på vennlige spøker i kantinen, om jeg har snakket med noen synske i det siste og lignende kommentarer, sier Salvesen i dag, fem år etter.

En som er mener bruken av synske har begrenset nytte, er Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent i Oslo-politet.

— I min karriere tok vi imot mange tips fra synske, og vi snakket med dem, men dessverre førte det aldri frem. Også i Sigrid-saken var det flere synske inne. Heller ikke i Madeleine-saken har synske-tips ført frem, selv om det var svært mange som mente å vite noe, sier Abrahamsen.

- Vil ikke gjøre narr

Han sier at synske er et fenomen som mange er opptatt av.

— De er oppriktige og kommer med opplysninger fordi de mener de kan bidra. De har tro på egne evner og gjør det i beste mening. Jeg vil for all del ikke gjøre narr av dette, og har stor respekt for alle som vil hjelpe til i en etterforskning.

Den erfaren politimannen mener mye av det som skjer i for eksempel «Åndenes makt», virker svært troverdig.

— For politiet er det ikke akkurat noen synd å forholde seg til synske. Det de kommer med må tas som et vanlig tips og vurderes på linje med andre tips. Men jeg personlig har aldri opplevd at det gir resultater, sier Abrahamsen.

- Blir litt «gissel»

Han husker fra sin egen karriere i Oslo-politiet at det gjerne ble slik at man sjekket ut synske-opplysninger, «så hadde man liksom gjort det».

— Man gjør det gjerne av mangel på noe annet.

— Som politimann blir man litt sånn «gissel» for tips fra synske. Skulle det vise seg at vedkommende hadde rett, blir det et problem i ettertid om man har avfeid det. Slik husker jeg at vi også tenkte, at vi heller tok en sjekk for mye enn en for lite.

Ingen har rynket på nesen

Tilbake i Bergen har politiinspektør Salvesen ingen problemer med å forsvare at de hører på og forholder seg til synske personer i Dung-saken.

— Jeg har vært klar på dette hele tiden: Vi har ikke lov til å avvise noen ting. Saken ikke oppklart, og vi plikter å høre på alle som vil hjelpe oss. Noen mener bestemt at synske ikke har noe for seg, andre mener at de kan hjelpe. Da vil ikke jeg si at «de der vil vi ikke høre på».

Salvesen sier at alle tips og opplysninger fra synske blir avklart med etterforskningsledelsen.

— Når tips fra synske kommer, sier jeg at vi har fått det og det tipset og hva jeg foreslår å gjøre med det. Jeg har aldri blitt motarbeidet eller opplevd at noen har rynket på nesen av det.

- Vet ikke at de ikke kan hjelpe

- Noen vil kanskje hevde at du fremstår litt overtroisk?

— Det lever jeg godt med. Jeg vet ikke om synske kan hjelpe oss. Men jeg vet heller ikke at de ikke kan hjelpe oss. Og vi holder dette på et ganske lavt nivå ressursmessig. Vi bruker absolutt mest penger på konvensjonelle politimetoder.

- Har du i Dung-saken fått foten ned for å bruke ressurser på å sjekke ut tips fra synske?

— Nei, det har ikke vært nevnt i det hele tatt, heller ikke fra ledelseshold, sier Salvesen.

Legger ikke vekk

Salvesen forsikrer at forsvinningssaken ikke kommer til å bli lagt vekk med det første.

— Vi vurderer fortløpende om det er ting vi skal ta opp igjen og om det er ting vi kan gå videre på. Og hver gang det er oppmerksomhet rundt saken, er det en reell mulighet for at vi kan få nye opplysninger.

Bør politiet lytte til synske i kriminal- og savnetsaker? Si din mening i kommentarfeltet under!

FORSVARER: - Noen mener bestemt at synske ikke har noe for seg, andre mener at de kan hjelpe. Da vil ikke jeg si at «de der vil vi ikke høre på». Politiinspektør Tore Salvesen leder etterforskningen av Dung-saken og innrømmer at han møter skepsis, også i egne rekker, rundt bruken av synske.