Vi åpner døren til det store klasserommet og fire voksne går inn til 4. trinn på Garnes skule. I den ene enden sitter seks elever og en lærer og leser. I den andre sitter seks andre elever og en lærer.

Tilsynelatende lar ingen seg forstyrre av oss. Et raskt blikk opp, så fortsetter de å snakke med lave stemmer.

— Lærerne samarbeider mer

BT skrev fredag om Bjørndalsskogen skole som ble baseskole i 2004 - og som bygget seg tilbake til tradisjonelle klasserom tre år etter. Lærerne mente forsøket var mislykket.

Også Garnes bygget om til baseskole i 2004. De fikk delvis åpne klasserom for 4. og 5. trinn og helt åpne for 6. og 7. Rektor Petter Tresselt mener dette har gitt både lærerne og elevene et løft. Her er de største fordelene med baseskoler i forhold til de tradisjonelle, slik han ser det:

n Hvert trinn - det største med 54 elever, det minste med 42 - har opptil fire lærere og gjerne assistenter i tillegg. Lærerne samarbeider om planlegging, forberedelser og gjennomføring av undervisningen. Det innebærer at de lærer mer av hverandre. De kan også i større grad ta hensyn til hverandres sterke og svake sider i undervisningen. Dessuten blir klassene mindre skadelidende når en lærer er borte.

— Det er også en fordel at flere lærere ser de samme barna, sier inspektør Lina Stensaker.

— Unngår mye tull og tøys

n Det er lettere å dele opp klassen i mindre grupper etter den enkelte elevs faglige ståsted. Modellen gir også muligheter for større variasjon i undervisningsformen, ettersom man kan ha ulike aktiviteter for atskilte grupper i ulike deler av klasserommet eller ta i bruk andre rom.

  • Et trinn er som regel ikke samlet mer enn 6-7 timer i løpet av en uke, sier Tresselt.

En forutsetning for å få dette til er at baseskolene jobber hardt og målrettet med ro og disiplin. Så også på Garnes, forteller Tresselt.

  • Vi har jobbet mye med blant annet inn- og utmarsj fra klasserommene. Da kan det skje mye tull og tøys. Vi har blant annet garderobevakter, elevene skal henge fra seg på faste plasser og de har ikke lov til å løpe. Skal dette fungere, er vi helt avhengig av struktur, sier han.
  • Men vi har fortsatt en del å jobbe med her, sier han.

- Ingen støtte

Motstanden fra lærere og foreldre den første tiden er så godt som borte, ifølge Tresselt. Han mener årsaken er «seig jobbing». De besøkte blant annet andre skoler som hadde god erfaring med opplegget og de deltok i et nettverk med andre skoler i Bergen.

  • Jeg tror det var viktig at vi bestemte oss for at når vedtaket først var gjort, så fokuserte vi på å finne de beste løsningene; vi så etter mulighetene istedenfor problemene, sier Bente Hauge, tillitsvalgt for lærerne.
  • Ulemper med baseopplegget?
  • At lærerne må samarbeide om undervisningen krever forarbeid. Det er tidkrevende, sier rektor.

Tresselt tror det kan være flere grunner til at noen skoler ikke har fått baseprinsippet til å fungere.

  • Tidligere fikk ikke skolene noen særlig faglig støtte fra kommunen. Men det er blitt mye bedre nå. I dag får skolene enten direkte faglig støtte eller penger til å kjøpe for eksempel veiledning for lærergrupper, sier han. Hva synes du er den beste undervisningsformen? Si din mening!